Jeg er enig i at Nygårdshaug er i en særklasse når det gjelder krim. For det første bryter han fullstendig med tradisjonen om den hardkokte og forfylla krimhelten. Dessuten trekker han inn elementer i krimbøkene sine som pirrer nysgjerrigheten.
Jeg synes også Karin Fossum klarer å skape litt "annerledes" krim, der analysen av menneskets motiver og psyke står sentralt. Og går vi til utlandet, må jeg nevne Minette Walters som har et skråblikk på det britiske samfunnet. Og Jonathan Kellerman (USA) som har en psykiater som "krimhelt" og dermed fokuserer på årsakene til at kriminelle handlinger begås, ikke bare hvordan man løser dem.
Viser 6 svar.
Nygårdshaug har jeg ikke lest, men skjønner at det må jeg snart. Karin Fossum og Minette Walters er mine krimfavoritter og jeg synes de begge gir meg mer enn en krimgåte. Jeg foretrekker gjerne krimbøker uten en fast hovedperson, for hvis du ikke interesserer deg for denne blir bøkene ofte irriterende.
Harlan Coben har også noen bipersoner som er med i flere bøker. Han har forøvrig en serie med en fast hovedperson mens resten av bøkene ikke har det.
Fast krimhelt eller ikke? Det er en interessant problemstilling. Selv tror jeg at jeg ønsker meg en fast krimhelt jeg kan bli kjent med og heie på, selv om jeg ikke nødvendigvis har så mye til felles med ham (Gud forby!). Nygårdshaug har de samme personene med i hele sin 10-bøkers krimserie, men noe av spenningen holdes oppe ved at personene endrer seg, går gjennom ulike faser eller metamorfoser, kan man si, uten å røpe for mye ...
Jeg er også litt svak for en fast "krimhelt". Derfor er jeg også litt opptatt av å lese disse i kronologisk rekkefølge. Forbaska å lese at helten min er skilt uten at jeg har fått være "med på" forelskelsen, frieriet og og evt samlivsproblemer:-)
Hvis du liker krimhelten er det positivt og leseren får et nærere forhold til bøkene. Jeg liker godt Fossum sin Sejer, men leser ikke hennes bøker for å se hvordan det går med han, for han er mer i bakgrunnen enn mange andre krimhelter. Liza Marklund sine krimbøker derimot synes jeg er middels, men vil lese videre for å følge Annika Bengtzon. Jeg tror nok jeg liker begge deler tross alt:-)