Bokelskere.no

Noen eksempler på slike krimforfattere som lodder litt dypere? Jeg har alltid sagt at jeg ikke liker krim, men når sant skal sies så har jeg ikke gitt krim så mange sjangser heller. Det har kanskje noe med å gjøre at jeg har så lite tid til å lese at jeg vil ha leseropplevelser som gir meg noe mer enn avslapning og ren underholdning, jeg har aldri opplevd at en krimbok har etterlatt noe varig inntrykk hos meg, og det er nok litt det jeg er ute etter. Det er jo grenser for hvor mye man kan forlange av krim sikkert, men jeg føler likevel det er dumt at jeg har forkastet en hel sjanger nærmest "for godt".

Jeg vil anbefale Patricia Higsmith. Hennes bøker om Mr. Ripley er nifse. Hun har også skrevet "Billett til helvete", forøvrig regissert av Hitchcock himself.

Hva med å prøve Sjöwall og Wahlöö? Samfunnskritisk svensk krim.

Jeg leste Sjöwall og Wahlöö´s 10-binds serie med Martin Beck i hovedrollen for mange år siden. Serien ble av forfatterekteparet døpt til fellestittelen: "Roman om en forbrytelse" og lanserte på mange måter den samfunnsrefsende krimgenren i Skandinavia. Dette ble senere fulgt opp bl.a. av Jon Michelet som skapte debatt i universitetsmiljøene på begynnelsen av 80-tallet da han hevdet at krim faktisk kunne regnes med som en akseptert sosialrealistisk litteratur på linje med Ibsen, Kielland, Obrestad og Haavardsholm. Tenk det.

Gunnar Staalesens trilogi 1900, 1959 og 1999 er god og litt annerledes krim. Det er et mord som binder det hele sammen, men i tillegg får du Bergens historie gjennom hele 1900-tallet og du følger flere generasjoner i ulike familier.

Jeg likte trilogien, men hadde problem med den som "krim". I begynnelsen lurer man selvsagt på hvem som har "gjort det", men innen man kommer til slutten, 100 år senere, har så mye annet skjedd at det liksom ikke virker så viktig lenger. Jeg hadde rett og slett mistet interessen for krimgåten. Som krim fungerte trilogien altså dårlig, men som romaner fungerer de helt fint for meg.

Jeg er enig i at Nygårdshaug er i en særklasse når det gjelder krim. For det første bryter han fullstendig med tradisjonen om den hardkokte og forfylla krimhelten. Dessuten trekker han inn elementer i krimbøkene sine som pirrer nysgjerrigheten.

Jeg synes også Karin Fossum klarer å skape litt "annerledes" krim, der analysen av menneskets motiver og psyke står sentralt. Og går vi til utlandet, må jeg nevne Minette Walters som har et skråblikk på det britiske samfunnet. Og Jonathan Kellerman (USA) som har en psykiater som "krimhelt" og dermed fokuserer på årsakene til at kriminelle handlinger begås, ikke bare hvordan man løser dem.

Nygårdshaug har jeg ikke lest, men skjønner at det må jeg snart. Karin Fossum og Minette Walters er mine krimfavoritter og jeg synes de begge gir meg mer enn en krimgåte. Jeg foretrekker gjerne krimbøker uten en fast hovedperson, for hvis du ikke interesserer deg for denne blir bøkene ofte irriterende.

Harlan Coben har også noen bipersoner som er med i flere bøker. Han har forøvrig en serie med en fast hovedperson mens resten av bøkene ikke har det.

Fast krimhelt eller ikke? Det er en interessant problemstilling. Selv tror jeg at jeg ønsker meg en fast krimhelt jeg kan bli kjent med og heie på, selv om jeg ikke nødvendigvis har så mye til felles med ham (Gud forby!). Nygårdshaug har de samme personene med i hele sin 10-bøkers krimserie, men noe av spenningen holdes oppe ved at personene endrer seg, går gjennom ulike faser eller metamorfoser, kan man si, uten å røpe for mye ...

Jeg er også litt svak for en fast "krimhelt". Derfor er jeg også litt opptatt av å lese disse i kronologisk rekkefølge. Forbaska å lese at helten min er skilt uten at jeg har fått være "med på" forelskelsen, frieriet og og evt samlivsproblemer:-)

Hvis du liker krimhelten er det positivt og leseren får et nærere forhold til bøkene. Jeg liker godt Fossum sin Sejer, men leser ikke hennes bøker for å se hvordan det går med han, for han er mer i bakgrunnen enn mange andre krimhelter. Liza Marklund sine krimbøker derimot synes jeg er middels, men vil lese videre for å følge Annika Bengtzon. Jeg tror nok jeg liker begge deler tross alt:-)

Særlig i og med at "alle" liker krim. Så hva er det med meg da som ikke har greid å like det, jeg må jo sikkert ha gått glipp av noe, tenker jeg.

Det er ikke sikkert du har gått glipp av noe. Dine preferanser er bare et annet sted. Selv har jeg aldri forstått gleden ved å gå og se en skrekkfilm på kino. Mange sier at det er forløsende i forhold til å kjenne på sin egen frykt. Jeg opplever det ikke sånn. Betyr det at jeg går glipp av mye? Jeg tror ikke det. Jeg føler ikke at mitt liv er opplevelsesløst selv om jeg ikke ser skrekkfilmer.

hehe, skrekkfilmer på kino er heller ikke min kopp te akkurat. Jeg har bare lest Mengele Zoo jeg, og likte jo den ganske godt, så vil jo gjerne lese noe mer av han.

Da har du mye godt i vente, Eirin. Fortsett med Himmelblomsttreet og Afrodites Basseng. De to hører sammen med Mengele Zoo. Dverghesten bør absolutt også leses (min favoritt), men er uavhengig av de 3. Ikke noe av dette kan kalles krim, selv om Mengele Zoo kalles en "miljø-thriller". Krimserien til Nygårdshaug består av 10 bøker og bør leses i rekkefølge. Start med Honningkrukken og stikk hodet ned i en velsmakende verden av mysterier. (Åh, den var billig!)

Takk for tips! Jeg kjøpte dverghesten i dag faktisk, før jeg leste dette. Men desverre så har jeg ingen tid til å lese noe annet enn pensum og jeg har jo ikke en gang tid til DET, så får dårlig samvittighet bare jeg ser på andre bøker.. Likevel fortsetter jeg å kjøpe de jeg har lyst til å lese så nå har jeg en veldig stor haug med "skal leses" bøker som jeg aldri får tid til å lese.. jaja ;-)

Sånn har vi det nok mange av oss. Selv har jeg et 20-talls bøker som ligger på ventelista. Dverghesten er lettlest og holdt meg fast fra første side. Den lar seg fint kombinere med pensum-lesing. :)