Bokelskere.no

Ja, er det ikke morsomt at det finnes et ord for det?! Jeg visste heller ikke at det hadde et navn før min far tipset meg om artikler på nettet. Da var jeg langt opp i 20 årene. Det ga meg et lite kikk. Fikk veldig lyst til å utveksle erfaringer og dele fellesskap med andre synestetikere.

Jeg har farger på navn, Gunhild er lysegul, Margrethe er rustrød og Eli er sort med hvitt i. Ukedagene mine ligger i et landskap, mens månedene ligger innenfor feltene på en tennisball.

Jeg kan dessverre heller ikke si noe om disse sidene ved meg gir meg en annen dimensjon når jeg leser. Men i ettertid kan jeg beskrive følelsen av det jeg har lest i farger og struktur.

Når jeg sanser er dette helt klart for meg, men hvis jeg skal forklare det for andre, forsvinner de presise beskrivelsene. Da blir det bare en følelse.

I en søskenflokk på fire, er jeg den eneste som er synestetisk. De andre forsto aldri hva jeg mente når jeg sa at "Frank er grønn" ... Jeg tror min eldste datter har arvet evnene mine.

Det var spennende å høre. Morsomt at man kan finne felles sansing på enkelte ting, mens andre er helt forskjellig. Jeg lurer på hvorfor?

Jeg har også hørt at noen sanser dyr i mennesker. Popartisten Maria Mena (selverklært synestetiker) sier at hun sanser mat i de hun snakker med. Merkelig og fascinerende.

Takk skal du ha for at du startet denne tråden - ellers hadde jeg gått rundt og trodd at jeg var normal :)

http://www.forskning.no/artikler/2005/desember/1133426625.97 Denne artikkelen har et skjema med tall og bokstaver som eksempel på hvordan en synestetiker kan se dem. Jeg har ikke samme farge knyttet til samme bokstav som her, men det interessante er fargeutvalget: jeg veksler også hovedsaklig mellom de fargene som er brukt her: rød, rustrød/brun/oransj, hvit, svart, gul, grønn, blå, rosa og fiolett. Så spennende det høres ut med "Eli" i sort med hvitt i, min Eli-fornemmelse er oransje. Merkelige greier..

Jeg har også en "grønn person" rundt meg i det daglige. Han har aldri skjønt hva jeg snakker om. Min hittil ukjente synestesi har også avgjort navnet til datteren min når hun ble født; min samboers navneønske ble for gult for meg, jeg opplevde henne som en rød person - og sånn ble det: i dag har hun et nydelig rødt fornavn og et tilsvarende nydelig hvitt mellomnavn. Jeg tror forresten hun også er fargesensitiv. Hun satt og perlet bokstaver en dag. Noen ble konsekvent ensfarget, mens andre var flerfargede. En S ble perlet i mange forskjellige farger, den skulle hun gi til en hun kjenner. Da jeg spurte hvorfor den hadde så mange farger - om den ikke kunne være kun gul - sa hun: nei mamma, hun (som skulle få den) er mange farger! Tiden får se, hun er ikke gamle jenta enda.