Bokelskere.no

Jeg er synestetiker. Synestesi betyr samsansing. Dvs at jeg sanser farger, form og struktur ved f.eks personer, steder eller ukedager. Noen kaller det for en lidelse, men jeg anser det for å være en berikelse eller evne. Rundt 5% av befolkningen har synestesi, og det oppleves forskjellig fra person til person.

Finnes det flere synestetikere her inne på bokelskere.no, og hvordan preger det dere, f.eks gjennom bøker og lydbøker? Er det slik at synestesi gir en dypere opplevelse, en annen dimensjon, eller sidestilles det en hver leseropplevelse?

Noen hører til og med musikk gjennom det visuelle, den evnen skulle jeg gjerne hatt.

Etter det eg har lese om synestesi i populærvitenskaplege bøker o.l. har eg inntrykk av at dette er eit veldig gradert fenomen, og slett ikkje noko enten/eller. Dei aller fleste har eit snev av synestesi, og nokon få har svært mykje. Sjå til dømes på desse to dømene:

http://mindbluff.com/syntest.htm

Den testen måler jo om man knytter farge til form, men det de fleste her snakker om er vel farge til lyd? Altså at lyden A er rød og at lydkombinasjonen Aurora er rød, ikke at bokrtavformen eller bokstavkombinasjonen er det.

Jeg ante ikke at dette hadde et navn, det er stilig. Jeg tror ikke jeg kobler det visuelle med noe som helst, det er sikkert derfor jeg har så lav visuell intelligens. De andre sansene, derimot, krysskobler til stadighet.

Jeg opplever at den testen tvertimot knytter lyd til form/egenskap. Har vist den til venner av meg som ikke har synestesi og alle knytter "bouba" til den runde, bobleformen og "kika" til den taggete, spisse formen. Det har med lyd å gjøre, og ikke så mye med den formen for synestesi jeg ihvertfall opplever.

Jeg opplever Aurora som rød ja, men ikke som lyd ( er nok mange som sanser lyd og farge også). jeg "ser" bokstaver med ulik farge, det samme med navn og noen ganger med personer. For min del er nettopp bokstavformen og kombinasjoner av bokstaver farget.

Ganske spennende å høre hvor forskjellig man kan oppleve dette fenomenet. Jeg leste lenger ned i denne tråden om "pølsestemmer", - morsomt! Selv har jeg aldri opplevd det. Jeg har det rent visuelt.

Er du synestetiker? Jeg vet at jeg er det. Og da jeg var liten syns jeg det var rart at ingen kunnet bekrefte mine sanseopplevelser ved f.eks navn eller ukedager. For meg er det en naturlig del av sanseapparatet.

Jeg kikket på linken din, og jeg hadde ikke treff på noe av det ... Jeg ser ikke farger med det blotte øye, jeg ser farger med sansene mine. Jeg ser ikke glatte svaberg hver fredag, men sansene mine gir meg assosiasjoner.

Jeg er enig i at det sansynligvis finnes grader av synestesi.

Så du noe på testen?

Eg vil ikkje kalle meg synestetikar, men opplever former på ord. Fargar på tal ser eg ikkje.

Hei Kari, du skulle lest en krimbok jeg leste i fjor, - men jeg husker ikke av hvem!?!?!? Den er engelsk tror jeg, handler om en kriminalbetjent som lider av synestesi som hos han er å koble alle lyder opp i mot smak. For han så er dette en vond lidelse da han kan bli kvalm/kaste opp av ulike stemmer/lyder, deprimert av andre (dvs smakene er så vonde at de vonde følelsene kommer som en følge av dette), men også glad og lett av andre stemmer og lyder som gir han en god smak. Skal prøve å tenke litt og finne ut hvilken bok det er.

Det gikk fort du; Google er kjekt å ha: "Bitter ettersmak" av Nigel McCrery

Hei, Hilde! Tusen takk for boktipset. Denne kriminalbetjenten hørtes ut som en plaget mann ...

Selv om jeg ikke kjenner meg igjen i hans sanseopplevelser, kunne det være moro å lese om hvordan hans form for synsestesi påvirker ham.

Spennende :o)

Eg er litt usikker på om dette er synestesi, men eg har i alle fall opplevd å sjå fargar når eg ser på eit lys lenge, for deretter å sjå vekk. Eg vert også kvalm av å ta på fisk, noko som fører til ein vond smak ved berøring. Og mange av oss har vel vakna opp tidleg ein morgon, etter ein skikkeleg fuktig kveld på byen, og oppdage at både senga og rommet gyngar faretruande, medan psykedeliske fargar virrer rundt - fantastisk!

Eg har endå ikkje sett lyd!

Uansett så verkar det ganske spennande, og når eg tenker meg litt om har eg nokre ord og tall eg forbinder med fargar. Til dømes er 7 oransje.

Synestesi virker nesten litt kult synes jeg :p En av mine favoritt (barne)bøker handler tildels om synestesi. Mye av handlingen er ut ifra det da. Og det var første gang jeg hørte om dette begrepet. Det er kjempeinteressant! Boka heter foresten; "Navnet på denne boka er hemmelig." Den vil jeg anbefale å lese for alle som synes det er greit å lese barnebøker og som vil vite litt mer om synestesi.

Tusen takk for boktipset, Stine! Jeg gleder meg til å lese den. Ja, synestesi er spennende å snakke om og rundt. I hverdagen forholder jeg meg normalt til det. Det er jo bare sånn det er, liksom.

Takk for boktips! :-)

Oj, jeg ante ikke at det var navn på dette - aldri hørt om synestesi, men jeg har alltid "sett" eller knyttet ulike farger til ulike navn og personer og bokstaver. Det er noe jeg gjør helt ubevisst, bare noe jeg "vet" eller sanser, som du sier. For meg er noen bokstaver røde (som for eksempel A), andre grønne (H) mens andre igjen er helt klart gule (S for eksempel). Typiske "gule" navn er Sigrun, Solveig, Vilde mens Isabella er hvit, Aurora er rød osv osv.

Jeg kan ikke si at jeg har blitt så preget av dette når jeg leser. Det eneste jeg kommer på i farten er bilder jeg lager meg av personer i romaner farges av mine "fargefølelser" for dem.

Ja, er det ikke morsomt at det finnes et ord for det?! Jeg visste heller ikke at det hadde et navn før min far tipset meg om artikler på nettet. Da var jeg langt opp i 20 årene. Det ga meg et lite kikk. Fikk veldig lyst til å utveksle erfaringer og dele fellesskap med andre synestetikere.

Jeg har farger på navn, Gunhild er lysegul, Margrethe er rustrød og Eli er sort med hvitt i. Ukedagene mine ligger i et landskap, mens månedene ligger innenfor feltene på en tennisball.

Jeg kan dessverre heller ikke si noe om disse sidene ved meg gir meg en annen dimensjon når jeg leser. Men i ettertid kan jeg beskrive følelsen av det jeg har lest i farger og struktur.

Når jeg sanser er dette helt klart for meg, men hvis jeg skal forklare det for andre, forsvinner de presise beskrivelsene. Da blir det bare en følelse.

I en søskenflokk på fire, er jeg den eneste som er synestetisk. De andre forsto aldri hva jeg mente når jeg sa at "Frank er grønn" ... Jeg tror min eldste datter har arvet evnene mine.

Det var spennende å høre. Morsomt at man kan finne felles sansing på enkelte ting, mens andre er helt forskjellig. Jeg lurer på hvorfor?

Jeg har også hørt at noen sanser dyr i mennesker. Popartisten Maria Mena (selverklært synestetiker) sier at hun sanser mat i de hun snakker med. Merkelig og fascinerende.

Takk skal du ha for at du startet denne tråden - ellers hadde jeg gått rundt og trodd at jeg var normal :)

http://www.forskning.no/artikler/2005/desember/1133426625.97 Denne artikkelen har et skjema med tall og bokstaver som eksempel på hvordan en synestetiker kan se dem. Jeg har ikke samme farge knyttet til samme bokstav som her, men det interessante er fargeutvalget: jeg veksler også hovedsaklig mellom de fargene som er brukt her: rød, rustrød/brun/oransj, hvit, svart, gul, grønn, blå, rosa og fiolett. Så spennende det høres ut med "Eli" i sort med hvitt i, min Eli-fornemmelse er oransje. Merkelige greier..

Jeg har også en "grønn person" rundt meg i det daglige. Han har aldri skjønt hva jeg snakker om. Min hittil ukjente synestesi har også avgjort navnet til datteren min når hun ble født; min samboers navneønske ble for gult for meg, jeg opplevde henne som en rød person - og sånn ble det: i dag har hun et nydelig rødt fornavn og et tilsvarende nydelig hvitt mellomnavn. Jeg tror forresten hun også er fargesensitiv. Hun satt og perlet bokstaver en dag. Noen ble konsekvent ensfarget, mens andre var flerfargede. En S ble perlet i mange forskjellige farger, den skulle hun gi til en hun kjenner. Da jeg spurte hvorfor den hadde så mange farger - om den ikke kunne være kun gul - sa hun: nei mamma, hun (som skulle få den) er mange farger! Tiden får se, hun er ikke gamle jenta enda.

Dette er sånn jeg også har det! S er gul hos meg og. Jeg antar at I-en din er hvit, det er min også. Rart at synestetikere ofte gir samme farge til bokstavene. Lurer på hva synestesi skyldes, og hvorfor man ender opp med å knytte den ene bestemte fargen til akkurat det tallet/ den bokstaven :-)

Jeg er også synestetiker, men det strekker seg ikke lenger enn til at jeg sanser farger ved bokstaver og tall. Som en følge av dette har forskjellige navn og nummer ulike farger. Jeg føler ikke at det preger meg i særlig grad i noen sammenheng, heller ikke når det kommer til litteratur. Det eneste er at jeg kanskje husker relativt godt som en følge av dette, som Ellen nevner nedenfor.

Synestesi er et interessant fenomen, men jeg har ikke klart å oppdrive mye informasjon om emnet. Jeg har kun truffet en annen synestetiker, det var ganske morsomt da flere av våre bokstaver og tall har samme farger. Noe forskning har bekreftet er tilfelle blant synestetikere. Forskning har også vist at så og si ingen synestetikere ville vært foruten "lidelsen" sin.

Er det ikke rart at vi ikke kan "utnytte" disse evnene våre når vi leser? Jeg mener, tenk hvor mye vi jobber med sansene våre når vi leser; Mange er opptatt av musikk til lesing mens andre liker å ha pledd rundt seg og rødvin i glasset. Vi legger til rette for en full sanseopplevelse, også er evnene våre null og niks?? Jeg tror også som du sier, at vi memorerer det vi leser på en annen måte, og det er da enda noe :o) Selv mener jeg at jeg kan sanse boka i farge og struktur etter at jeg er ferdig med den. Altså noe av det samme som du sier?

Har aldri hørt om dette, men ble veldig nysgjerrig nå. Synes ikke det høres ut som noe jeg ville ha tenkt på som en lidelse i det hele tatt. Vil du si det har noen negative sider overhodet, eller oppfatter du det som rent positivt?

I dagliglivet oppleves det helt normalt og ikke slitsomt eller negativt. Jeg tenker vel at det beriker meg på en måte. Jeg tenker ikke på det som en lidelse.

I en annen diskusjon her inne drøftes det hvorvidt profilbildet er viktig i ens relasjon til andre bokelskere. Gjennom navnet og det vedkommende skriver, dannes det farger og strukturer. Så for meg er bildet, om ikke overflødig, så i allefall ikke avgjørende.

Jeg må bekjenne at jeg ikke har hørt om synestetiker, - er det forresten en sammensetning av syn og estetikk? Men nå lurte jeg naturligvis på om det er det jeg har når tallene mine har litt farge, - noe som kan gjøre dem lettere å huske?

Hmm, jeg har det absolutt ikke, har minus på visuell IQ. Men det finnes en del musikere som ser ulike farger på ulike toner (Skrjabin og Sæverud er kjente eksempler). Kanskje det har med det samme å gjøre? Høres omvendt ut av det du beskriver med å høre musikk gjennom det visuelle....

Jeg har også hørt om det i forbindelse med musikk. Det var et program på P2 for en stund siden som tok opp temaet. Det er visst en komponist (kanskje han Skrjabin du nevner guritana) som har skrevet endel om det og sin opplevelse med å forbinde farger til toner. Og det var temmelig detaljerte farger med ispett og prikker av andre farger iblandet.

Jeg hadde virkelig gjetta på at rock er svart ;) (Og Black metall er enda mer svart). Men Blues må jo være blå?

Men sånn litt mer seriøst så tror jeg slik farge-musikk greie forholder seg til toner og ikke hele genre.

Det med blues var littegranne spøk da, iom at det navnet henspiller så sterkt på fargen blå. Jeg trodde det ville være åpenbart. Blues - Blue.

Et stykke off topic her nå, men så langt ned på tråden er det kanskje ikke så farlig? Blues og nordmenn! Artig, vi nordmenn går kanskje for å være litt melankolske og kalde da? At vi har litt blått temerament. Jeg har forøvrig hørt at engelsktalende ofte blir veldig fasinert av nordmenns tonefall. De opplever det som veldig syngende, vi går opp og ned i toneleie i en og samme setning, og det høres ut som vi synger.

Det synes svenskene om oss også! De fleiper med at det ikke går an for en nordmann å være deppa, for vi høres så glade ut når vi snakker - og når de skal demonstrere hva de mener, hermer de etter oss med å gå opp i fistel på slutten av alle setninger. :-D

Aldri hørt at Mozart er blå før, den forminskede kvinten (5. trinnet) i bluesskalaen kalles blåtone (blue note) - uvisst av hvilken grunn. Sjangeren har fått navnet pga dette :D Musikere som ser farger, ser imidlertid en bestemt farge pr tone, så det er noe annet. Beethovens 5. ble kanskje oransj etter A Clockwork Orange?