Bokelskere.no

Dette startet som en undertråd i tråden om hvor viktig profilbildet er for hvordan man skriver og tenker.

Jeg sa at jeg hadde møtt en del folk fra fora på nettet IRL ( in real life) og av og til blitt overrasket over inntrykk jeg ubevisst hadde dannet meg. Så ble jeg spurt av Norah om inntrykkene hadde endret seg i positiv eller negativ retning.

Da svarte jeg: "Verden er full av trivelige mennesker, og de som har vært annerledes, har stort sett vært OK på en annen måte. Noen få har vært OK når jeg ventet ikke så OK og motsatt. Jeg har også oppdaget at en del mer mer velformulerte skriftelig enn muntlig og motsatt, og det er vel en faktor som kan bidra til at de oppleves annerledes.En setting der man ofte treffer den man har snakket med på nett er "nettdating".Der hører man mange skrekkeksempler på at personen "taper seg" når man møtes, men det er jo en spesiell situasjon.

Jeg samlet en gjeng mennesker som jeg hadde diskutert og pratet med på nettet (fra ett spesielt nettforum) i fjor høst. Faktisk snart akkurat ett år siden. Vi ble 7 stykker (skulle ha vært 8, men ei meldte forfall like før vi dro), både menn og kvinner, som dro på hyttetur sammen.

Det ble en meget vellykket tur. Alle sammen møtte med godt humør og positiv innstilling, og vi hadde en kjempefin helg, dro ut på turer, hadde mange gode samtaler, samarbeidet om matlaging og alle hadde noe å bidra med for at helga skulle bli en god opplevelse. Helgeturen ble ikke bare en fin opplevelse, men et minne for livet! Alle var enige om at vi må prøve å få til en tur til en gang. Og vi holder kontakten.

De fleste hadde ikke møtt hverandre i virkeligheten før denne turen, og vi kjente ikke hverandre fra før annet enn fra nettet. Men jeg hadde brukt en god del tid på å plukke ut deltagerne på forhånd.

Kunne godt tenke meg å dra på flere turer på den måten! Man får muligheten til å bli kjent med nye flotte, fantastiske mennesker. :)

Hørtes veldig spennende ut. Med godt forarbeid kan det bli veldig bra. Gjorde noe lignende en gang, men da var kontakten fra før på ulik måte, Internett var nyere og noen hadde hatt telefonkontakt i stedet. Det ble også en uforglemmelig og hyggelig helg. Vi var damer på 45 -55, tenker jeg. En skulle jo hatt tid til mer sånne ting...

Ja, det er jeg enig i. Vi burde ha mer tid og anledning til å få til slike møter og samlinger. Det er aldri lett å få til å samle en gjeng mennesker på en helg som passer for alle.

Sikkert veldig interessant. Vet ikke om jeg hadde turt, men den som intent våger... osv. Det er en ypperlig måte å finne likesinnete. Hadde jeg for eks vært skilt/ singel ville jeg nok vært mer søkende. Det å sitte hjemme og skrive meldinger er jo akkurat midt i blinken for meg. Finner en nettvenner- hvorfor ikke treffe dem i virkeligheten(IRL)for å se om det fungerer.

Ja, vi har virkelig mange flotte muligheter med internett som verktøy.

Vi som dro på tur i fjor var ikke single alle sammen, en av oss var gift, en var samboer og en var særboer. Vi samlet oss den helga fordi vi hadde mye å diskutere/snakke om, ville bidra med og i forskjellige aktiviteter og selvfølgelig var vi vel også nysgjerrige på om det inntrykket vi hadde fått av hverandre på nettet skulle stemme med virkeligheten.

Jeg vil si at det stemte i veldig stor grad, så her var det ingen som hadde gjort seg veldig mye annerledes eller mye bedre enn hun/han var på forhånd. Jeg kan dermed anbefale å forsøke noe lignende, men vil også anbefale et godt forarbeid.

Da jeg ikke er medlem av andre nettsamfunn enn dette og facebook blir nok det uaktuelt. Hvis ikke André og co da setter i gang kulturaftener og studieturer til Roma ol;)

Bokklubben fristet med et sånt tilbud nylig, men for meg som er lærer passer det ikke å reise utenom skoleferier. Til nød en langhelg hvis det ikke er for kostbart. Turen kostet en del og en ukes ulønnet permisjon merkes fort:(

Det ville være fint med noen studieturer kombinert med å møte forskjellige forfattere for eksempel. Kulturaftener er heller ikke å forakte. :)

Ellers får du satse på å dra på lengre turer når du blir pensjonist da, kanskje? Det er jo bestandig så dyrt å reise på turer i skoleferiene (da fyker prisene alltid i været), så jeg legger alltid opp til mer jobbing i de feriene, slik at jeg heller kan reise mer utenom...

Alle mine venner på FB er folk jeg kjenner fra før, med 2 unntak; folk jeg har hatt kontakt med på et annet forum. Ei av disse har jeg truffet etter at vi hadde kontakt i lengre tid på nettet og via mail. Det var et veldig positivt møte og vi har også i dag god kontakt, både på mail, FB og treffes, - altfor sjeldent da vi bor på hver vår kant av landet. Men vi traff på hverandre på et nettforum der vi var på leting etter samme ting (ryggoperasjon) og har hjulpet hverandre i den henseende. Men vi var åpne overfor hverandre; om navn, alder o l.

Blir som sagt både skremt, - og lei av de som bruker nettet til å "leke", provosere o l, - i anonym "tilstand". Ikke bare feigt, men man kan også både såre og skremme andre mennesker uten å vite hvilke konsekvenser dette har for andre! Så derfor er jeg lite glad i total anonymitet.

Jeg har møtt mange fra nettet. Faktisk så er noen av mine nærmeste venner og mannen min opprinnelige nettvenner. Jeg har vel enda ikke tatt feil av personligheten til et menneske. Men nå møter jeg aldri noen uten å ha skrevet mye med de på nett først heller. Kun en gang har jeg opplevd noe som ubehagelig, og der var jeg skeptisk i utgangspunktet, så jeg fikk vel bare bekreftet det jeg følte fra før.

Dette er en verden jeg ikke kjenner til, men hadde jeg vært ung (rundt 20+) i dag hadde jeg nok sett det som et godt alternativ til å skaffe meg en passende kjæreste:) Sikkert litt greiere å finne en med noenlunde samme interesser. I tillegg har du en større arena å plukke fra. Nettet har jo ingen geografiske grenser.

Å jeg er da ikke så ung jeg heller. Møtte mannen min da jeg var 29. Det var aldri i mine tanker å finne en kjæreste på nettet, og ihvertfall ikke en bosatt på andre siden av landet. Men før jeg visste ordet av det, var det gjort.

Jeg har en ganske fersk historie om ei venninne som traff en IRL i sommer, etter at de hadde kommunisert (og datet) ganske mye på nett (og deretter også på telefon). Han skrøt uhemmet (min beskrivelse) mye av seg selv og framhev alle sine gode egenskaper på forhånd så til de grader at jeg var svært mistenksom og skeptisk på hennes vegne, og ba henne passe seg litt og være forsiktig. Men hun var fast bestemt på at de måtte møtes, for dialogen de hadde hatt over en del uker var så flott og passet så fantastisk bra.

Men... - det ble en gedigen nedtur for min venninne. Han viste seg å være en helt annen enn han hadde utgitt seg for. Han ble meget begeistret for henne, men hun har måttet bruke en god del tid og energi på å bli kvitt ham igjen. Jeg har siden sett at denne personen stadig prøver seg med nye kvinner (han har profil på det samme diskusjonsnettstedet som jeg er innpå av og til).

Så moralen er: Bruk nettvett, spesielt ved nettdating, ikke gi for mange personlige opplysninger i første omgang, - og stol ikke alltid på det som blir servert deg fra andre over nettet. Gjør alle de undersøkelsene du kan (og som det er mulig å gjøre) før du eventuelt går til det skrittet å møte din nettvenn.

Har nok aldri opplevd å chatte/ skrive med folk på nett for deretter å møte dem. Det jeg har gjort er at jeg har sjekket bokelskere som oppgir hele navnet sitt på for eks facebook eller en blogg. Grunnen er for å se om de for eksempel har et annet bilde som viser mer av personen og/ eller har en åpen profil som forteller litt mer om hvem de er. Jeg har også googlet folk som vil være venn med meg på fb for å sjekke om jeg virkelig har noe til felles med personen. Kan jo være en jeg kjente for lenge siden og han/ hun har skiftet navn og har forandret utseende.

Tenker at en samling av bokelskere hadde gitt mange en utfordring. Tror nok mange hadde fremstått noe annerledes. Her kan jo de som har litt "sosial angst" fint hevde seg. Både tykke, tynne, handikappede, stygge og pene kan "gjemme" seg bak skjermen og konsentrere seg om skrivingen. For her handler det om kompetanse/ interesse ikke om utseende.

Skal en date blir det jo litt annerledes.

Det er vel litt sånn forskjellig. Noen er jo flinkere til å uttrykke seg skriftlig enn muntlig og omvendt. Pluss at ironi/sarkasme/humor ikke er så lett å forstå skriftlig... har ikke all verden med erfaring på dette. Men en av de jeg har møtt IRL funket det veldig bra med, vi bor sammen nå :)

Så hyggelig, det med samboeren altså:) Da jeg traff min mann fantes ikke nettdate så jeg har ingen erfaring med dette. Ser det er mange muligheter for folk, unge som gamle. Mye greiere enn å måtte tråle alle byens utesteder eller håpe på finne noen på jobb,hehe.

Ja, her inne er det vel sånn at de fleste uttrykker seg godt skriftlig. Jeg trives godt med det fordi jeg ofte blir litt nervøs blant fremmedfolk og snakker før jeg tenker. Her kan jeg skrive, se over, redigere og slette. Det har hendt at jeg har vært litt rask på lagreknappen, men da har jeg gått inn og endret når jeg oppdaget feilen.

Er IRL en allmennbrukt forkortelse? Finnes kanskje ikke noe godt norsk alternativ, på lik linje med OMG, LOL etc..

hvordan vet du det er en mann det er snakk om? ;)

Det har du rett i. Blandet nok sammen innlegget til Ingrid og Line Charlotte sitt, beklager hvis jeg har tråkket ut i det. Ser jo nå at dette ikke en gang behøver å være en kjæreste. Av og til går det nok litt fort i svingene. Har ikke sett noe tilbakemelding fra henne så enten veldig indignert, muligens oppgitt, evt så er det greit, hehe.

Jeg tørr satse på at det hverken er indignasjon eller oppgitthet i den stillheten;)

Litt usikker på hva du er ute etter, men det er nå ihvertfall forsøkt rettet opp i. Noe big deal er det vel ikke noe vits å gjøre det til?

Nå ser det ut som du misforsto min siste melding. Jeg skrev at jeg ikke tror Linn Charlotte er indignert eller oppgitt. Jeg forsøkte bare å være hyggelig, ikke å gjøre "big deal" ut av noe.

Ok. Da misforsto jeg veldig. Nok om det. Sånn er det når alt skal skrives. Oppklaringene kommer litt sent;) Jeg har nå googlet og vært på facebook for å sjekke forholdet,hehe. Snakk om å bli nevrotisk.

Uansett har stor respekt for dem som ønsker å være anonyme, for det er mye en kan finne ut om personer ved noen søk på nett;)

IRL ( In Real Life) er en mye brukt forkortelse, men hvor vanlig den er, vet jeg ikke. Har lært den av "ungdommene mine", (er selv 57), og tenkte den var kjent.

Mine møter med folk har ofte vært på seminarer innenfor felles interesseområder og den forutgående pratingen på nett har oftest vært i åpent forum ( som denne praten vi har nå. Tror nok mailing vil lettere vise egentlig personlighet.