Bokelskere.no

He-he ... Det trodde jeg også da vi for to år siden fikk oss hund. (At kattepusen ikke skulle like at det kom en hund inn i huset, altså ...) I dag er pusekatten og hunden bestevenner. Av og til krangler de så busta fyker, og skiller seg sånn sett ikke særlig ut fra søsken flest. Men stort sett er de rørende glade i hverandre. Og Pus er så klart sjefen! Selvsagt ikke bare fordi hun er katt og han hund, men fordi hun er kvinde og han - altså vovsen - er en hann. ;-)

Hehe, det er litt morsomt hjemme hos foreldrene mine - de har også hund og katt. Innendørs er Tiger'n sjefen, og om hunden prøver seg på noe får hun rimelig kjapt en klo etter seg. Så de holder fred, selv om hunden har veeeeldig lyst til å borti (og ikke minst veldig lyst til å gjete ham, hun er en border collie).

Utendørs derimot, er katten fritt vilt, og hunden jager henne rundt omkring på gården. Heldigvis har katten et lite hull i låvedøra han kan smette inn i, så da er det sprint i 180 rett inn for å unnslippe ;)

He-he ...

Joda, det går for seg hjemme hos oss også. I fjor vinter var det ekstreme snømengder her på østlandet, og Pus og vovsen ble etter hvert rimelig desperate av mer eller mindre å være innesperret i uke etter uke ... for ikke å si måned etter måned. For å skape litt spenning i hverdagen jaktet Pus på vovsen. Hun lå bak hjørner og kastet seg frem som den reneste monsterpus idet vovsen kom. Og han stakkar ... han ble jo like skremt hver gang. Vi hørte bare en vanvittig spinning på parketten av en vovs som forsøkte å snu i tide - altså før Pus klarte å gi ham en rapp over snuten med labben sin. Pusen var mye smartere - hun sørget alltid for å ha tepper under potene slik at hun fikk ordentlig tak i underlaget hver gang dette var påkrevet.

I perioder er det full tids underholdning å sitte og se på de firbente ... ;-)

Så artig! Utrolig hvor utspekulerte de kan være, hehe. Ser det levende for meg!
Det blir noen underholdende episoder etter hvert ja når man har firbeinte i hus.

Ja, også er pusekatter så "morsomme" når de kommer trekkende inn med troféene sine - både levende og døde! ;-)

Haha, ja!

Jeg bodde tidligere i en kjellerleilighet, og vi delte inngang med de i første. Derfor var det mest praktisk å slippe kattene inn/ut gjennom vinduene. Ofte sto de oppe døgnet rundt om vi var hjemme, spesielt på sommeren - da var det jo stort sett varmt/ok vær uansett.

Var flere ganger jeg skulle støvsuge og vaske under senga på soverommet at jeg fant 29899283 fjær innerst i hjørnet. "Noen" hadde tydeligvis tatt med seg lekkerbiskener inn gjennom soveromsvinduet uten å bli oppdaget, og hatt flere herremåltid under der... ;)
Den beste jegeren av dem, Balder, har også flere ganger kommet inn med (mer eller mindre) levende fugler. Mange av dem har vært ganske store også, så han har tydeligvis teket.

Å det der høres kjent ut. Vi har et vindu åpent for kattene, og det er ikke sjeldent vi våkner til hele leiligheten full av fjær. Her om dagen kom Nemi inn med en levende fugl. Slapp den løs i stua, og for meg som er allergisk mot fugler var ikke det så stas. Kattene derimot hadde en skikkelig runde rundt her og rev ned alt de kom borti, helt til Spike endte med å kverke hele fuglen.

Godt å høre, - men jeg har dessverre hørt om tilfeller som ikke har vært like vellykket og hvor dyrene nesten ikke har kunnet være inne samtidig, så jeg tar nok ikke sjansen!

Også var det de morgenturene da, - hver gang jeg ser disse forhutlede skikkelsene som er ute på morgenluftetur med hundene er jeg like glad for at jeg slipper! :-)

Ja, det er en prøvelse noen ganger. Ikke like morsomt å gå ut hver gang, nei ... Det er da jeg skulle ønske vi hadde en hund som avfant seg med en tur i hagen. Men den gang ei ... her er det bare tur som er tingen! Uansett vær!

Men på den annen side har jo hundene en livsglede og et - bokstavelig talt - kroppsspråk som man nok kan etterlyse hos kattene noen ganger, selvom de også er utrolig flinke til å kommunisere hva de mener, både med kropp og lyder, - vi fører lange samtaler hvor tonefallet er helt riktig! Innholdet i samtalene er imidlertid ikke alltid like givende, det dreier seg mest om ikke han kan få litt mere mat, NÅ!