Bokelskere.no

Det ser tilsynelatende ut til å være en sammenheng mellom bokelskere og katter. Kattedamer og kattemenn nå er sjansen her til å fortelle deres kattehistorier. Selv har jeg ingen katt og ser ikke metaforene mellom katter og litteratur, men er alltid åpen for ny læring. Katter er mystiske, stolte, selvstendige og egenrådige. Er det en sammenheng? Finnes det mange av dere der ute?

Som matmor til to leonbergere ser jeg absolutt fordelen med katt for en bokelsker. Spesielt i valpetiden ble boksamlingen noe redusert/maltraktert. Tror ikke katter ville finne på å spise bøker (men vet ikke, for jeg har ikke hatt gleden av å ha katt).

Det er også enklere å ha en katt på fanget mens man leser, enn det er med en hel leonberger.

Men om det er enklere med katt når en selv skriver bøker, vet jeg ikke. Har hørt at katter liker å gå på PCens tastatur, det pleier ikke leonbergeren å gjøre. Da hadde det ikke vært mye PC igjen.

For ordens skyld: Leonberger: stor, hårete hund, som ikke lar seg så lett flytte ned av fanget. http://www.leonberger.no/

Jeg forstår deg. En bekjent har en Grand Danois og det er ikke mye en får gjort når den har bestemt at den skal ha oppmerksomhet. Har selv en stor flat coated retriver blanding og den liker også å ligge på fanget mens jeg leser, for da klør og klapper jeg på ham helt borte i bokverdenen. Han var veldig flink som valp og når han var alene. Han rørte ikke bøkene mine. Men ikke snakk om doruller og brødskuff. De herja han vilt med. Det var dopapir overalt. Men når han har flyttet videre til de evige hundejaktmarkene for å leke videre har jeg vurdet katt. (Han er 12år) Ser på kattene til dattera hvor elegante og selvbeviste de er, og faktisk så liker de meg selv om jeg etter tre hunder og en undulat trodde jeg var renspikka hundemenneske.

Jeg har 3 katter. Alle adoptert fra FOD, så de har hver sin historie som ikke bare er koselig..

Men sammen med meg og bøkene mine har de fått et godt liv ;-)

Ingen ting er som å lese på senga med en malende katt ved siden av. Eneste ulempen er når man skal bla over til ny side... da blir hun ene ganske utålmodig fordi kosen forsvinner noen sekunder.

Nå er dessverre ingen av mine "fangkatter". De ligger gjerne ved siden av meg, men aldri på fanget. Dette har vært litt tungt å godta siden jeg alltid har sett for meg at toppen av lykke er å sitte i godstolen med katt på fanget og en god bok i hånda :-)

Jeg lener mer mot hunder..Jeg klandrer min kjære søster som var så frekk og pådro seg en allergi. Katter er aldeles vakre dyr. Spesielt liker jeg de hvite. De pynter opp værelset. Jeg er fult klar over at katter ikke er til pynt, det er bare at de ofte gir uttrykk for at de er det.

Hvite katter er herlige :D Vi har en hvit en. Han har riktignok en liten lysegrå flekk midt på hodet, men resten av han er helt hvit. Også har han ett blått og ett grønt øye. Eneste ulempen med hvite katter er at de forsvinner i snøen hehe.

Jeg har ikke katt, men det er pga allergi. Liker puser.

For øvrig så jeg en kattebok i bokhandlerne i sommer jeg stadig vurderte å kjøpe. Poten-svingerne... het den ikke, vet dere, det oppdaget jeg da jeg til slutt skulle kikke litt mer på den.

Så det var jo ingen kattebok.

Jeg har også katt, men tror ikke det har noen sammenheng med at jeg er bokelsker :P hehe Fikk han mest fordi jeg ikke hadde tid til hund.. Men da jeg fikk han fant jeg ut av den lille pusen ikke får lov og være aleine som folk sier de kan.. Så han er ikke hjemme aleine i mer en noen få timer.. For han har en speciel personlighet og er babyen min xD haha Selvom han er en pøbel i blandt.. Men elsker han for det..

Elsker når han endelig slår seg til ro og legger seg på magen min.. Da nyter jeg øyeblikket og blir liggende selvom jeg egentlig har noe jeg skal hehe Han er veldig borskjemt.. :P

Har to katter som heter Oskar og Cedrik, skal snart få en tredje som heter Jonas. Må innrømme at Cedrik er min absolutte favorittkatt, da. Elsker den katta. Han er jo såååå søt da!

Jeg fikk en gang for lenge siden en helt svart kattunge som jeg kalte Svarta Rudolf.
Men etter en viss tid ble jeg nok nødt til å sørge for navneendring, for det viste seg at Svarta Rudolf skulle ha barn... -
Og da fikk han, unnskyld: hun, navnet Svarte-Maja.

Min venninne kalte sin katt Karsten Beate fordi det er vanskelig for en lekmann/ kvinne å stadfeste kjønn på en liten kattunge:) Dermed har en gardert seg, og det funker.

Smart.
Ja, det er ikke alltid så godt å kjønnsbestemme slike søte, små dyrebarn. Sikkert lurt å gardere seg. :)

Den siste katten her i huset henta vi hos dyrebeskyttelsen. Det var en sort langhåret kastrert sær hannkatt. Klarte ikke å finne et navn fort nok derfor fikk han navnet "Gutten".
Om kvelden brukte jeg å stå på verandaen og rope på "Gutten", lurer på hvem naboene trodde jeg ropte på, men katta kom den. Nå er han på de evige jaktmarker.

Det varmer hjertet mitt at dere hentet en hos Dyrebeskyttelsen. Som frivillig der så vet jeg hvor mange katter som desperat ønsker seg et hjem. Og det er mange herlige personligheter der.

Ja det er sant. Vår katt Rambo hentet vi der, det var 100 katter der og vi visste ikke hvordan vi skulle klare å velge en av alle disse skjønne. Men da sa hun som jobber der : slapp helt av, katten velger dere. Og det stemte , Rambo valgte oss . Senere hentet vi en til Henning Melvin , som datteren min skulle innvie i sin familie. Og det samme skjedde , henning Melvin valgte Therese ( min datter ) . Vi la ikke merke til han en gang, men han hostet som en smågal fyr , helt til Therese oppdaget han . Etter det har han ikke hostet , he he . Og begge disse kattene liker å kroe seg på fanget imens matmor leser bøker.!! Ps: nabokatta het forøvrig Fru Biskop Roamarie Køhn. !!! Og katten til en bekjent heter Gunnar Anton.

Å så herlig historie om Henning Melvin. Han skulle virkelig ha oppmerksomheten hennes han! Kjenner jeg får frysninger i hele kroppen av å lese det. Jeg er over gjennomsnittet lettrørt når det kommer til disse pusekattene og dyr generelt skjønner jeg. Morsomme navn på de to siste. Vi hadde en katt som het Pettersen en gang, problemet var bare at naboen også het Pettersen, så hver gang vi ropte på katta, så svarte naboen hehe.

Familien til en venninne av meg har en katt som heter Lucifer. Morsomt å stå og rope og lokke på ham om kveldene... ;)

Det har dattera også, og en som heter Stian...:D

Har alltid hatt katt(er), bare 1 igjen nå, gammal, kastrert hannkatt! :).....Men bevares, har da hatt hunder også.

Sammenheng, javisst! Og navnevalg - litterært, for det meste! Her i huset har vi hatt Flaggerkatten Miromurr, som likte å sitte på skuldrene våre, akkurat som hos Benji i "Kapteinenes planet", vi har hatt Djengis Katt, Saskia (aldri så lite skjeløyd, som Vreeswijks vakre servitrise), Dixi (med farge som en gammeldags fløtekaramell), Tussi (kommentar unødvendig!), og vår nåværende heter Filifjonka, en av de sære skapningene i Mummidalen. Lese med katt på fanget, jo - man venner seg til å holde boka i de selsomste posisjoner!

Morsomt, jeg har også alltid hatt den forestillingen, at bokelskere er glad i katter. Hvorfor aner jeg ikke, men det gjelder også meg, og jeg kan langt på vei skrive under på den sammenligningen som gjøres mellom katt og hund i Agnar Mykles Rubicon, en svært treffende og morsom beskrivelse!

Har Rubicon i bokhylla, en "skamplett", som Rose- Marie pleier å si, hehe, fordi den ikke er lest og har stått der lenge. Den står der sammen med Lasso rundt fru Luna og Sangen om den røde rubin. Kommer sikkert til å stå ulest en stund til. Ble litt nysgjerrig på den sammenligningen du nevner mellom hund og katt, som Mykle har skrevet om?

Nøyer meg med å si at Mykle ikke er overvettes begeistret for bikkjer, foreslår at du pusser støvet av boka en dag! Mykles romaner er ufortjent forbigåtte, og den mest kjente av dem er etter min mening også den svakeste (svakest, ikke svak).

Frem til tidlig i høst hadde vi to katter, mor (Narnia) og sønn (Ingmar). Hver gang vi skulle gå en tur opp til moren min, så ble de med. Der gikk vi da i lang rekke langs veien - jeg, mannen min, Narnia og Ingmar - til stor fornøyelse for andre. Nå er dessverre Ingmar borte, men Narnia er fortsatt med for å besøke "mormor". (Narnia er selvfølgelig oppkalt etter Drømmen om Narnia, mens Ingmar sitt fulle navn var Ingmar Bergman d.y).

Jeg har aldri hatt katt, men alltid vært et kattemenneske. Kallenavnet mitt har også vært Katt helt siden jeg var liten. Det er det eneste dyret jeg kan tenke meg at jeg er i stand til å ta vare på og bry meg nok om (har tidligere hatt marsvin og undulater som jeg har måttet gi fra meg pga. manglende stell og oppmerksomhet) Høres ikke bra ut, jeg vet...

Så morsomt! Vår Pus går også tur med oss og bikkja - og alle som møter oss, ler godt der vi kommer - bikkja først, vi etter og Pus til slutt. ;-)

Katten min er oppkalt etter oldefar: Kolbjørn Jenssen. Han er feit og kastrert. Katten altså. Jeg har hatt hund også, og liker begge deler, men har nok kommet til at katt er best for meg. Vet ikke om det har noe med bøker å gjøre akkurat, men det er veldig stas å ligge på sofaen med en god bok og en malende katt :)

Nei, på ingen måte, eller jo, han jakter en del, men han har jo ingen baller stakkar

Dette var hyggelig og fortjener en stjerne. Har vært litt avventende til deg da du ser litt streng ut og i tillegg har irettesatt meg et par ganger;)

Streng? Trodde kanskje jeg så litt påtatt melankolsk ut, men ikke streng.

Hadde tenkt å skrive sur, men det var for negativt ladet, men påtatt melankolsk... tja, mulig det hvis en legger godviljen til å forstørrer bildet;)

Jeg synes ikke han ser verken streng eller sur ut på det bildet. Er det fordi han ikke smiler?

Jepp, og fordi han har vært litt streng med meg;)

Artig kattenamn =) Sjølv har eg ingen kattar buande hos meg, men "har" 5 heime hos ho mor, dei heiter Artemiss, Tiberius den 3, Machopa Exodus, Mozart og Herbjørg. Ingen av dei er "fiksa" noko som fører til svært mange småkattar. Eg er glad for at det framleis er "rev" i skogen.

Jeg flirer når jeg leser hva kattene i familien din heter! Vår katt heter bare Pus. Men om hennes navn ikke er så mye å hoppe i taket for, så er det virkelig en staselig katt! Og hun sloss så pelsdotter flyr alle veier med gatas skrekk, Fru Hermansen. Fru Hermansen er altså nabokatten. ;-)

Ja det er viktig med litt variasjon i namnevalget synes eg. Då eg var liten (mindre), var det mi mor som valgte kattenamna, og der var det lite fantasi å spore. Eg trur vi hadde 8 kattar som heite Augusta!

Pus høyres ut som ein skikkeleg bra katt!

Litt av noen navn du. Hvordan er det å rope på dem? Hehe. Har selv en kanin som heter Teddy. Han gjør ikke så mye ut av seg, men er veldig kosete. Hovedgrunnen til at vi ikke har for eks katt er at vi reiser en del til utlandet på ferie. Naboen tar seg av kaninen og tror de har nok med det. Får super dårlig samvittighet når vi er bortreist i mer enn en uke. Tenker det blir siste dyret vi har.

Eg brukar ikkje rope så mykje på dei, men når eg gjer det brukar eg å nytte fellesbegrepet "pus". Det er både kjønnsnøytralt (i motsetning til namna) og passande. Kanin faktisk, ikkje verst. Digresjon: Eg smakte kanin i Portugal, det var smakfullt.

Sjølv har eg ein hund, han heiter Karsten.

Ja, da er det jeg skal si at i Kina spiser en hunder; som var navnet på en litt voldelig dansk film jeg ble lurt til å se med en 10. klasse for noen år siden. Back at you, som en sier på godt norsk for tiden;)

William S Burroughs er kanskje ikke den første man tenker på når man hører kattemann, men sjekk denne.

Jeg prøver å gå inn på hyperkoblingene dine, men får ikke opp noe om bøkene, bare omslaget. Hadde vært supert å lese et kort innholdsresymé. Har du lest disse bøkene?

Both heartwarming and meditative, The Cat Inside explores not only the personal relationship between Burroughs and cats, but the deeper relationship of cats with mankind, which Burroughs traces back to the Egyptians. This book of moving and witty discourse is for both Burroughs fans and cat lovers alike.

Søkte for moro skyld på "cat stories" på Amazon og fikk 9901 boktreff! Sammenhengen du antyder er vel herved bekreftet.

Det er til og med en bok av eller om en ekte kattemann.

Ja, det er ikke noen tilfeldig tråd jeg startet. Det ligger mye tankevirksomhet bak det,haha. Artig at du er så engasjert:)

Nå er det bare den kenningen jeg enda ikke har fått god forklaring på. Søkte på kenning, og tusser, troll og andre overnaturlige vesener ble nevnt, og det ble brukt i fabler, men katteånde, nei. Er dette allmennkunnskap???

Vi har 5 katter. Alibiet er at vi bor på landet og et mindre antall ville gjort de stakkars musefangerne overarbeidet, pondusen på alle 5 viser at de har nok å ta seg til.

Så lenge man er under 80 heter det Catwoman, ikke Catlady, enorm forskjell der.

Ikke at vi har operert med utenlandske titler her, men godt å få det oppklart;) På norsk vil kattekvinne mer assosieres med en kvinne som likner på en katt. jamf damen som stadig avbildes etter uttalige plastiske operasjoner fordi hun ønsker å likne på en katt. Vi har en dame på jobben som av den yngre garde (elever) omtales som catface... Ikke så positivt ladet akkurat, men det har nok noe med øynene å gjøre og at hun har mange katter.

Musefanger er vel det kattene opprinnelig ble brukt til. Husker mormoren min, som bodde på et småbruk, alltid hadde minst to katter pga mus og rotter. I dag leker vel kattene mest med småkrypene siden de får så mye gourmetmat som frister mer?

Ikke glem at katter var hellige dyr i Egypt, og at det er funnet utallige mumifiserte katter i pyramidene. :)

(hehe) Jeg tenkte nok mer i disse baner. Catwoman = Halle Berry

Catlady - forvirret eldre dame som bor i et lite isolert hus i skogen med 14 katter som eneste samtalepartnere.

Her i hjemmet har vi 4 godt voksne katter. Alle med hver sin personlighet. Lady den eldste på 12 år åpner både vinduer og dører til alle tider og vi har måtte gå til anskaffelse av ei katteluke som den av og til til forveksling bruker. !! :-))

Blir ekstra god stemning i huset med disse 4 kattene spankulerende rundt. ! :-)) Noe min mann heldigvis er helt enig med meg i ! :-))

Jeg liker både hunder og katter jeg. Men om jeg må velge, så velger jeg katt uten å tenke meg om. Et hjem uten en katt er for meg bare et tomt hus. Det mangler noe på en måte. Hva andre velger, er opptil dem, men for meg er det sånn. Jeg har to herlige katter nå, og ønsker meg en til. Ønsker meg en liten hund og på sikt, men ikke her vi bor nå.

Annen hver uke, når barna mine var hos sin far, kom jeg hjem til tom leielighet. Det hadde jeg ikke lyst til lenger, og skaffet meg en katt. Det er noe av det beste jeg har gjort! Ante ikke at det gikk ann å bli SÅ glad i en katt. Hun kommer og møter meg på parkeringsplassen når jeg kommer hjem fra jobb. Hun følger meg gjerne på en times tur i skogen. Om kveldene koser hun seg på fanget mitt, mens jeg leser en bok eller ser på tv. Ungene elsker henne også. Hun er 1 år nå...og jeg håper at hun får et langt og lykkelig katteliv!

Jeg har hatt både katter og hunder i livet mitt. Men nå begynner det å bli lenge siden jeg hadde katt. Jeg prøver nå å venne meg til å være uten hund. Snart er det et år siden den siste hunden min døde, hun ble 13 og et halvt år gammel. Jeg savner henne fremdeles, - det blir ikke lenger det samme å gå turer som før, og det blir slett ikke så mange turer heller. Men jeg er mer uavhengig som dyrefritt menneske, og kan reise mer og lenger, og det er absolutt noe jeg vil gjøre mer! Lese kan man jo gjøre overalt, både med og uten dyr! :)

Det kommer ganske tydelig fram av profilbildet ditt;) Selv har jeg bare en liten kanin. Han er verken klok eller selvstendig, bare søt og kosete:)

Har alltid sagt at jeg vil heller ha huset fult av firfotinger enn tofotinger:) Liker dyr bedre enn barn/mennesker:) Blir så fort lei av folk, og passer bedre sammen med dyr. De er ikke så masete av seg:)

Da er du sikkert midt i målgruppen:) En ekte eksentrisk kattedame. Så gøy. Har du mange? Tror en må ha minst tre for å kvalifisere som kattedame;)

Jeg er vel eksentrisk kattedame (ukjent medlem av familien Addams:), men kanskje ikke eksentrisk nok enda:) Har foreløpig bare en katt. Bor fortsatt hjemme hos foreldrene mine så jeg kommer garantert til å skaffe meg flere en dag når jeg flytter for meg selv:)

Beklager, jeg trodde du var litt eldre, eh, det kan du forsåvidt være selv om du bor hos foreldrene dine.. Her er noe en risikerer å støte borti når verken fjes er avbildet eller alder oppgitt.(nevnt i annen diskusjonstråd) Så liksom for meg en dame på (godt)over 30, litt flagrende gevanter og med minst tre katter og et hus fullt av bøker, hehe.Sorry

hahaha no problem. Er ikke så mange år unna 30 og burde være ut av foreldrenes hus for lenge siden, men jeg er student og syns det er fryktelig dyrt å bo for seg selv, så jeg bor her så lenge jeg studerer. Syns hybler og leiligheter er fryktelig dyrt for tiden, dessuten trenger jeg å bruke mest mulig tid på studie enn på jobb, for vil jo gjerne bli ferdig med studiene så fort som mulig:)

Vi har hatt katter hjemme hos oss siden jeg var 12, og jeg elsker dem, men jeg kommer aldri til å ha katt selv. Jeg ville ikke hatt nerver til å slippe den ut... Mange grusomme historier i avisene i det siste.

Men hund kan jeg ha, for den har jeg alltid kontroll på. :p

Jeg skjønner deg godt, det er mye forferdelig som skjer - spesielt med katter - der ute. Senest denne saken i dag her i Trondheim.
Skjønner ikke at noen har hjerte til å plage dyr slik, enten det er på "gøy" eller fordi de rett og slett hater dem. Tragisk.
Er livredd for at noe skal skje med mine, men synes det er vanskelig å nekte dem utelivet også når de er vant til det og trives så godt ute som de gjør.

Det er forsket på dette i USA, og det skumle er jo at mange av de som begynner sin "karriere" med dyremishandling senere i livet ofte ikke er snille med sine medmennesker heller... Som blant annet:

"Amerikanske undersøkelser viser at personer som lett griper til vold overfor mennesker, oftere enn andre har mishandlet dyr ved gjentatte anledninger i barndommen. En undersøkelse viste at blant aggressive kriminelle hadde 50% et mønster av alvorlig dyremishandling som en del av sin livshistorie. Til sammenligning hadde bare 6% av ikke-kriminelle et tilsvarende mønster."

Dyremishandlere er et klassiskt tegn på fremtidige seriemordere, det er noe de fleste seriemordere har til felles. En fryktelig tanke. De mangler empati dessverre:(

Ja nå ble det virkelig fart i diskusjonene - utrolig fascinerende hvordan katter og andre firbente skap(ning)er ett slikt engasjement!!:) Føler meg litt "underdog" som hverken har hund eller katt. Det hender det piler en edderkopp over gulvet i kjeller n, men det kan vel knappest kalles ett kosedyr..

Dersom jeg er i et spesielt lesemodus, da blir hybelkaninene hos meg digre etterhvert, like før de møter meg i døra når jeg kommer hjem. :)

Jeg har heller ikke dyr. Men i forhold til den "det finnes to typer mennesker - kattemennesker og hundemennesker", så er jeg nok helt klart et hundemenneske.

Men jeg er såpass lite glad i å vaske og støvsuge at jeg slett ikke trenger et dyr til å legge igjen hår, mig og drit slik at den jobben blir enda værre.

Klart jeg har katt, alle leseglade gamle damer har det;-) Jeg skulle gjerne hatt hund også, men er altfor doven til å tenke på alle de lufteturene, - særlig tidlig om vintermorgnene:-( Og så tror jeg min kjælne varmepute som helst vil trampe over tastaturet, ikke hadde vært så glad for det!

He-he ... Det trodde jeg også da vi for to år siden fikk oss hund. (At kattepusen ikke skulle like at det kom en hund inn i huset, altså ...) I dag er pusekatten og hunden bestevenner. Av og til krangler de så busta fyker, og skiller seg sånn sett ikke særlig ut fra søsken flest. Men stort sett er de rørende glade i hverandre. Og Pus er så klart sjefen! Selvsagt ikke bare fordi hun er katt og han hund, men fordi hun er kvinde og han - altså vovsen - er en hann. ;-)

Hehe, det er litt morsomt hjemme hos foreldrene mine - de har også hund og katt. Innendørs er Tiger'n sjefen, og om hunden prøver seg på noe får hun rimelig kjapt en klo etter seg. Så de holder fred, selv om hunden har veeeeldig lyst til å borti (og ikke minst veldig lyst til å gjete ham, hun er en border collie).

Utendørs derimot, er katten fritt vilt, og hunden jager henne rundt omkring på gården. Heldigvis har katten et lite hull i låvedøra han kan smette inn i, så da er det sprint i 180 rett inn for å unnslippe ;)

He-he ...

Joda, det går for seg hjemme hos oss også. I fjor vinter var det ekstreme snømengder her på østlandet, og Pus og vovsen ble etter hvert rimelig desperate av mer eller mindre å være innesperret i uke etter uke ... for ikke å si måned etter måned. For å skape litt spenning i hverdagen jaktet Pus på vovsen. Hun lå bak hjørner og kastet seg frem som den reneste monsterpus idet vovsen kom. Og han stakkar ... han ble jo like skremt hver gang. Vi hørte bare en vanvittig spinning på parketten av en vovs som forsøkte å snu i tide - altså før Pus klarte å gi ham en rapp over snuten med labben sin. Pusen var mye smartere - hun sørget alltid for å ha tepper under potene slik at hun fikk ordentlig tak i underlaget hver gang dette var påkrevet.

I perioder er det full tids underholdning å sitte og se på de firbente ... ;-)

Så artig! Utrolig hvor utspekulerte de kan være, hehe. Ser det levende for meg!
Det blir noen underholdende episoder etter hvert ja når man har firbeinte i hus.

Ja, også er pusekatter så "morsomme" når de kommer trekkende inn med troféene sine - både levende og døde! ;-)

Haha, ja!

Jeg bodde tidligere i en kjellerleilighet, og vi delte inngang med de i første. Derfor var det mest praktisk å slippe kattene inn/ut gjennom vinduene. Ofte sto de oppe døgnet rundt om vi var hjemme, spesielt på sommeren - da var det jo stort sett varmt/ok vær uansett.

Var flere ganger jeg skulle støvsuge og vaske under senga på soverommet at jeg fant 29899283 fjær innerst i hjørnet. "Noen" hadde tydeligvis tatt med seg lekkerbiskener inn gjennom soveromsvinduet uten å bli oppdaget, og hatt flere herremåltid under der... ;)
Den beste jegeren av dem, Balder, har også flere ganger kommet inn med (mer eller mindre) levende fugler. Mange av dem har vært ganske store også, så han har tydeligvis teket.

Å det der høres kjent ut. Vi har et vindu åpent for kattene, og det er ikke sjeldent vi våkner til hele leiligheten full av fjær. Her om dagen kom Nemi inn med en levende fugl. Slapp den løs i stua, og for meg som er allergisk mot fugler var ikke det så stas. Kattene derimot hadde en skikkelig runde rundt her og rev ned alt de kom borti, helt til Spike endte med å kverke hele fuglen.

Godt å høre, - men jeg har dessverre hørt om tilfeller som ikke har vært like vellykket og hvor dyrene nesten ikke har kunnet være inne samtidig, så jeg tar nok ikke sjansen!

Også var det de morgenturene da, - hver gang jeg ser disse forhutlede skikkelsene som er ute på morgenluftetur med hundene er jeg like glad for at jeg slipper! :-)

Ja, det er en prøvelse noen ganger. Ikke like morsomt å gå ut hver gang, nei ... Det er da jeg skulle ønske vi hadde en hund som avfant seg med en tur i hagen. Men den gang ei ... her er det bare tur som er tingen! Uansett vær!

Men på den annen side har jo hundene en livsglede og et - bokstavelig talt - kroppsspråk som man nok kan etterlyse hos kattene noen ganger, selvom de også er utrolig flinke til å kommunisere hva de mener, både med kropp og lyder, - vi fører lange samtaler hvor tonefallet er helt riktig! Innholdet i samtalene er imidlertid ikke alltid like givende, det dreier seg mest om ikke han kan få litt mere mat, NÅ!

Aner ikke, men jeg vet at jeg leser bedre når katten er inne enn ute. Leser jo mange skrekkhistorier om dyreplageri på nettet og jeg er alltid redd for at han skal komme i gale hender, men heldigvis unngår han mennesker som ikke bor i dette huset. Han stoler ikke på folk han ikke har møtt folk og som han ser sjelden til, og det syns matmor er fint:)

Jeg tok ham med hjem da jeg gikk andreåret på videregående. Ei i klassen hadde en katt som hadde fått kattunger og de hadde bare en igjen. Og jeg fikk vite at hvis han ikke fikk et hjem innen førstkommende mandag (fikk vite det på en fredag) ville han bli skutt. (Så groteskt.) Men de hadde visst noen katter fra før og det var nok. Så da jeg fikk et spørsmål om katt (har alltid ønsket meg katt) så sa jeg ja ha den med på mandag. Og hun hadde den med på skolen den mandagen og jeg tok den med hjem (sa ikke et ord om det på forhånd til foreldrene mine) og gjett om det ble styyyyyr. Men jeg holdt på mitt og til slutt fikk jeg heldigvis beholde ham. (Gjett om jeg ble glad!)

Har alltid vært en dyreperson. Begynte med en haug med gullfisker. Så kaniner. (Den ene ble dessverre tatt av en hund:( ) Har også hatt to undulater. Så dette er den første gangen jeg har katt og han er ni. Det jeg liker så godt med katter er at de er så selvstendige og trenger ikke oppsyn hele tiden, men jeg er jo også glad i fleste dyr, til og med hunder med tanke på kanintragedien. Har et tantebarn som er hund og han har like mye sjarm som pusen:)

Selvsagt har jeg katt!!!! (Hund også, for den saks skyld.)

Da vi skulle skaffe oss en katt for 4 år siden, oppsøkte vi Dyrebeskyttelsen med tanke på å adoptere en bortkommet katt. Egentlig hadde vi bestemt oss for en kullsvart pusekatt som var så vidt 1/2 år. Men det var altså før vi traff Pus ... Hun hoppet opp på mannen min og begynte å rundsleike ham i ansiktet. Så da ble det henne, selv om hun var 1 år gammel og altså ikke lenger en liten pusekatt. Vår katt valgte oss - ikke omvendt. Vi har aldri angret på at vi tok nettopp Pus med oss hjem. I begynnelsen var det riktignok så som så med koser vi fikk av henne, traumatisert som hun antakelig var. Det tok faktisk et år eller så før hun ble såpass fortrolig med oss at hun kunne slå seg til ro på fanget over lengre tid. Nå har hun heldigvis lagt traumene fra barndommen bak seg, og er tillitsfull som få!

Hva det er med bokelskere og katter, er ikke helt godt å si. Jeg synes forresten at du godt kunne ha nevnt rødvin i samme slengen! Kanskje representerer disse tre tingene det samme: ro, evnen til å nyte nuet, evnen til å slippe alt og bare nyte tilværelsen - om enn kun for en stakket stund .... ? Mer avansert tror jeg faktisk ikke det er. ;-)

Jeg har katt, men hater rødvin. Jeg har forøvrig tre bokelskende venninner som elsker rødvin, men hater katter. Å nye tilværelsen er vi flinke til alle fire:)

Nå varmet du hjertet mitt her! Jeg jobber selv i dyrebeskyttelsen og ser hvor herlige disse pusene som ikke har noe hjem er. Og du har helt rett, det er de som velger deg, ikke motsatt. Spike her dukket opp sent en kveld i august 08. Vi hadde akkurat flyttet inn her da vi hørte en infernalsk piping utenfor stuevinduet. Kikket ut og der satt det en bitteliten hvit kattunge. Han hoppet opp i armene mine og siden har han vært her. Vi har lett etter eier uten hell, og han var alvorlig syk med mark da han kom hit. Men med mye stell og kos så kom han seg kjapt. Ville ikke byttet han ut for alt gullet i hele verden.

Jeg glemte rødvin og peiskos, som selvfølgelig også er noe ekte bokelskere hygger seg med (de over 18 ihvertfall) Men nå var det kattene som var i fokus. Ser for meg at de smyger seg rundt i bokhyllene og legger seg til rette på fanget til den bokelskende kattedamen mens hun nyter en god bok og et glass rødvin evt en kopp varm sjololade:)

Det siste avsnittet ditt Rose-Marie henger jeg meg på! Ei god bok, rødvin i glasset og Pus ved bena i godstolen eller sofaen. DA er livet godt å leve da!

Koselig kattehistorie var det også. Våre to kommer også fra Dyrebeskyttelsen, de er søsken og skulle ikke skilles, derfor ble det to katter i heimen i stedet for en.

Har også katter (og hund) og det at kattene er så selvstendige og gjør som de vil, - det er det som gjør dem så fascinerende. Det er ikke så mye styr med katter, de kommer og går som de vil og reiser en bort så er det alltid en eller annen som kan gi dem mat. Og har en 2 som her i huset så er det ganske artig å observere dem sammen; noen ganger krangler de, andre ganger er de perlevenner.

Metaforen mellom katter og litteratur klarer jeg ikke helt å se, men kanskje kan noen andre?

Det begynte i tråden seksordsnovellen og noe om stinkende katteånde - som var en metafor (kenning), men det virket som om det var allmenkjent og derfor ble det ikke forklart nærmere.

Jeg synes bare fenomenet kattedamer er interessant. I mitt hode er det enslige damer med mange katter som muligens er litt eksentriske.

He he, morsom tråd ;) Selv har jeg ingen katt.. Ikke på grunn av at jeg ikke liker dem, men jeg blir allerede sett på som såpass eksentrisk at stempelet cat lady ville vært litt for mye... Tror jeg holder meg til bøkene og bøkene alene ;)

Jeg vet at mange i borettslaget mitt kaller meg for "Kattedama". Det er fordi både min egen og naboenes katter fotfølger meg, når jeg går på tur. Det er nok litt av et syn der jeg går med kattene etter meg som perler på en snor. Kallenavnet tar jeg som et kompliment, for ellers er jeg nok ikke så veldig eksentrisk av meg ;-)

Mååå bare, siden vi var flere kattedamer her:

Kvinner og katter gjør som de selv tenker, hunder og menn må bare innfinne seg med det.

Og så til saken. Kort fortalt har jeg levd hele livet nesten med katt, og kan ikke tenke meg noe annet. Fikk tak i to stykker da jeg flyttet til Trondheim, og skulle egentlig ikke ha flere. Men en høstkveld kom jeg over en bitteliten pusejente som rekte langs hovedveien midt på natten og mjauet sårt. Tok henne med inn siden hun bare var en kattunge og for å unngå påkjørsel, og etterlyste eier dagen etter både på nett og med oppslag i nabolaget. Jeg fikk aldri respons tilbake, så regner med at katten var dumpet (dette var rett før høstferien, mange driter jo i kattene når de reiser bort).
Men jeg fikk verdens nydeligste kattejente rett i fanget, så det er deres tap ;)

Her er en av dem, Balder. Det er han som oftest ligger i fanget eller ved siden av meg når jeg leser. Skikkelig mammapus.

Det ser ut som Balder også er en bokelsker der han har tatt en pause i lesinga og lagt boka ved siden av seg? Nydelig katt! Jeg har forresten også katt - en trefarget kattefrøken som liker å være fotvarmer når jeg sitter og leser :-)

Som matmor, så katt!

Der har vi jo en sammenheng mellom katt og litteratur. Våre to har en praktisk funksjon mens vi leser... ;)

Mine er nok litt for egoistiske med tanke på funksjon... når de vil ha kos er det ikke så nøye om jeg er midt i en bok eller ikke. Da brøyter de seg frem uansett. I hvertfall Spirit. De andre to er fornøyde med å ligge på fanget og bli klødd litt, men som dere ser på bildet er ikke det den foretukne kosemåten for Spiritpusen. Han vil være ordentlig god han, opp mot ansiktet og halsen.

Jeg har 3 katter jeg da :) En fikk vi tak i som liten kattunge og de 2 andre har vi hentet som voksne på Dyrebeskyttelsen. Den første vi hentet derfra, valgte nok oss litt. Vi hadde sett litt på nett før vi dro og det stod mellom to stykker. Da vi kom dit lå en av dem på en hylle i et hjørne og vi rakk nesten ikke bort dit før han begynte å dytte borti oss med hodet for å få kos. Så da ble det ikke noe vanskelig valg.Det er han som er sammen med meg på profilbildet mitt. Det viser hvordan han helst vil koses med. Den siste vi hentet,hentet vi får en måneds tid siden. Hun er litt mer tilbakeholden. Vi har fått klappe henne og klø henne hvis vi kom bort, men hun oppsøkte aldri oss for kos. Nå igår begynte hun med det helt av seg selv. HUn kom plutselig å la seg i fanget mitt.

Jeg kommer til å hente neste pus/puser fra Dyrebeskyttelsen eller FOD når den tid kommer jeg også. Fryktelig mange triste katteskjebner der, og mange flotte puser som venter på det trygge og gode hjemmet som de fortjener.
Men jeg håper det blir lenge til den tid, vil jo beholde de jeg har lengst mulig.

Ja, jeg er veldig fornøyd med de vi har hentet derfra. Hvis du er innom sidene til DB Trheim har du kanskje sett begge våre ;) Vi kommer nok til å fortsette å hente der vi og, men som deg så håper jeg det blir leeeeeenge til :)

Så skjønn da Tone!!

Takk! Det er godpusen til mor, ja. Hehe.
Han er veldig sær og har mye personlighet (det har de alle tre forresten), men det er jo det som er artig med katter også..

Tror nok at katten min har noe sammenheng med min bokelsker;

Det jeg tror grunnen til at så mange har katten sin som profil bilde er vel våres kjærlighet for de koseklumpene.

Selv jeg har bilde av katten min Pasha(som betyr Konge-keiser o.l.) som profil bildet og nicken min har en del sammenheng med det.

"Catnip" er kallenavnet til Katniss, hovedpersonen i triologien Dødslekene(favoritt boka mi). Og også er Catnip - kattemynte noe som freaker ut hannkatter ;)

Fin pus du har, og artig med et slikt (katte)nick.
Catnip er veldig populært her i huset også, hehe. Kjøpte en spray på dyrebutikken for en stund siden, som jeg sprayer lekene til de 3 kattene mine med (pluss klorebrettet). Utrolig hvor mye de kan herje og styre og kose seg når de kjenner lukten.

Takk=)

Sofaløver er noe herlige vesener=)

Så heldig du er som har 3stk.

Har bare ên(pasha), men ønsker meg fler=)

Er nok ikke bare hannkatter som er glad i catnip :)

det er sant det=) Men det er vel mest hankatter som reagerer sterkt på kattemynte;)

Det stemmer det ja, i alle fall i følge Wikipedia:

Mellom bladene og grenene finnes et stoff som utløser en opplevelse som varer i noen minutter. Dette stoffet heter nepatalactone, og det har mange likhetstrekk med hunnkatters urin. Dette kan forklare hvorfor fertile hannkatter reagerer sterkere på kattemynte enn hunnkatter og kastrater.

Men her i huset er det litt begge deler og både og. Den ene av de kastrerte hannkattene bryr seg ikke og den andre er helt vill, mens den tredje hunnkatten også reagerer på samme viset! :)

Rundt 30 % av alle katter har tilsynelatende ingen adferdsendring i forhold til kattemynte. Å bli affektert av kattemynte er tydeligvis et arvelig trekk. Mange katter har da rett og slett ikke de nødvendige reseptorene for å reagere på kattemynte.
Kilde

Så da er tydeligvis ikke Balder arvelig disponert for å reagere, uansett hvor mye jeg sprayer på lekene ;)

kanskje.... her i huset er det omvendt hvertfall... hokatta blir spinnvill men hankatten kunne ikke brydd seg mindre ;)

Jaja, katter er forskjellige... Noen hanner reagerer sterkt mens hunner ikke reagerer, eller reagerer lite. Mens andre hokatter reagerer sterkt mens andre hanner ikke reagerer eller gir lite reaksjon ;)

Men alle er vel husets koseklump, og kommer nok alltid til å være en del av eierens hjerte=)