Bokelskere.no

Nå sporet jeg forresten litt av tema; når det gjelder god litteratur er det for meg det som engasjerer, vekker følelser - litteratur hvor jeg bryr meg om karakterene på godt og vondt, og får lyst til å lære mer. Men hva som gjør at jeg blir engasjert er ikke lett å forklare, jeg tror ikke jeg alltid forstår det selv en gang. Er det noen andre som klarer å forklare hvorfor de blir engasjert? Det hadde vært interessant å lese ulike svar.

Hvorfor jeg blir engasjert? Også det tror jeg er avhengig av min egen "stemning", ståsted og livssituasjon. Det må det være så lenge jeg kan legge fra meg bøker fordi de ikke fenger, - men så kan samme bok være kjempeengasjerende en tid etter. Som mor synes jeg det er vondt å lese om barn som opplever "vonde" ting, som ektefelle lar jeg meg engasjere av ulike forhold og samspill, min jobb i skolen gjør at ar jeg lar meg engasjere av faglitteratur (psykologi, samspill, ungdom/barn), som samfunnsengasjert lar jeg meg engasjere av ulike samfunnspolitiske bøker osv. Jeg leser til dels annen litteratur i dag enn for 20 år siden, nettopp fordi mitt ståsted i dag er en annen. Noen bøker følger likevel med en gjennom hele livet.

Jeg lar meg engasjere av det Hamsun kalte "språklige lykketreff", det at en forfatter greier å uttrykke en stemning eller en beskrivelse av en person eller situasjon på en måte jeg aldri har hørt tidligere, og der språket fungerer som en lyskaster på det som beskrives, slik at jeg ser det tydelig.

Jeg lar meg engasjere av en god fortelling jeg kan identifisere meg med, en fortelling der det er tydelige vendepunkt og der karakterene er troverdig skildret og får tilstrekkelig motstand til at de blir interessante.

Jeg lar meg engasjere av bøker der temaet er noe som opptar meg, enten samfunnsmessig eller mellommenneskelig, noe som kan ha vært sagt tidligere, men ikke på akkurat den måten.

Jeg lar meg engasjere av bøker som får meg til å innbille meg at jeg har vokst litt som menneske etter å ha lest dem.