Bokelskere.no

Jeg har hørt om den, hørt intervjuer med forfatteren (og det gjorde inntrykk!), og jeg har flere ganger sett og bladd i boka i bokhandelen. Nå føler jeg at dette er ei bok som må leses.

Enig. Et vanskelig og vondt tema, men heldigvis er ikke boka bare tung og trist å lese heller (selv om det naturligvis er en sterk og sørgelig historie). For framtidshåpet og det fine samholdet mellom søskenene og de rundt dem som er til støtte og uvurdeelig hjelp skinner gjennom. Livet går tross alt videre. Det finnes latter, håp og glede etter slike vonde hendelser også, selv om man sørger, savner, elsker og hater. Og ekstra vanskelig er det jo når det ikke er en ukjent gjerningsmann innblandet - men det er ens egen pappa som står bak, som man tross alt har mange gode minner om også.

Jeg hater ham som drepte min mor. Men hvordan kan man tillate seg å hate sin mors morder når det er ens egen far som har gjort det?

Jeg må jo si jeg er fryktelig glad det ikke er meg selv eller noe jeg kjenner dette gjelder, og det er jo forferdelig at slike tragedier hender igjen og igjen. Men samtidig er dette en bok som gir innsikt og som kan brukes som verktøy når det gjelder å være et medmenneske og å bry seg, og det gjelder jo oss alle. Enten det er snakk om små eller store tragedier.

Dagbladet-artikkel om denne familietragedien - så artikkelen på nettet tidligere i dag; den stod nok i papirutgaven av Magasinet i går, lørdag 2. oktober 2010.