Great!!! - både å få ekstratipset om den billigere versjonen av filmen, og at du ble inspirert til å kaste deg over Molières tekster. Da gjenstår bare en sånn bagatell som å få lest noen av dem... :-P/:-D
Viser 4 svar.
Enig, det er en utfordring. Prøver for tiden en teknikk jeg kaller "snikende tiger, skjult drage". Sånn er det: jeg sniker meg inn på en bok i bokhylla, river den ned og leser intenst i 10-30 minutter. Boka er totalt uforberedt og yter liten motstand. Jeg rekker ikke begynne prokrastineringen, som jeg ellers er så flink til. Leste både i Sartres Nausea og en morsom tullebok Anthropology på denne måten i dag.
Det var jammen litt av et spenn - Sartres stykke er ikke akkurat et morsomt tullestykke, vel... Jeg kjenner til det, fordi det står i samme lille pocketbok som "For lukkede dører" (rettere sagt "Huis clos"), som jeg la opp til fransk grunnfag i min grønne ungdom. Huis clos er fremdeles et av mine favorittstykker å lese - men La nausée kom jeg meg liksom aldri til å gi meg i kast med. Hmmm... kanskje jeg skulle prøve din metode, og foreta et bakholdsangrep på det en vakker dag...? Men igjen: fader William står først i den køen fremdeles, han!
Jeg hadde et av mine beste leseopplevelser med Sartres "The age of reason" for noen år siden. Boken er full av understrekninger og eselører. Har tenkt at Nausea er litt samme type, men formiddagens økt ga meg inntrykk at den nok er vanskeligere lesbar, med sine mange "streams of consciousness". Har aldri lest Huis Clos, det er et teaterstykke, que?
Suverent teaterstykke - "For lukkede dører" på norsk. For endel år siden laget norsk fjernsynsteater en bra oppsetning av det, uten at jeg husker hvem som spilte eller regisserte. Stykket handler om tre personer som havner i helvete, av ulike grunner - og er plassert i et nakent rom, sammen. En fengslende beskrivelse av hvordan de tre går hverandre mer og mer på nervene - niks steking over bål eller andre torturmetoder i dette helvetet, men Sartres helvete er likevel infernalsk så det holder. I norsk oversettelse er nøkkelreplikken i stykket som følger: "Helvetet - det er dei andre."
Riktig en oppbyggelig liten kosebok for en regnfull søndags ettermiddag det der, altså! ;-) Og dett var alt jeg kunne berette om Sartres forfatterskap - og ikke lest et kløyva ord av ham utenom Huis clos, nemlig... (Men har i det minste et par Simone de Beauvoir'er - ikke på fransk - som hyllevare. Ulest.)