Bokelskere.no

Jeg har ved flere anledninger nærmest fått dyttet bøker på meg, til tross for at jeg ikke er så ivrig, vanskelig å skuffe en bokelsker, men har noen ganger skummet/hurtiglest boka og andre ganger latt den stå ulest til noen spør etter den igjen. Har noen andre tips til hvordan håndtere dette?

Det er faktisk fullt lov å si "Nei Takk"...eller "Kanskje en annen gang"....uten nærmere forklaring.!

Jeg ender opp med å bare eie dem... Har ennå ikke funnet løsningen, annet enn å lage en grunig ønskeliste

Jeg opplevde det som et større problem å bli prakket på uønskede bøker da jeg var yngre. Spesielt har jeg et familiemedlem som er veldig opptatt av livet på "den andre siden", metafysikk og annen alternativ litteratur, som overhode ikke treffer meg. Etter noen opplevelser hvor jeg nærmest pliktskyldigst tok i mot bøkene, opplevde jeg at det var da "problemene" begynte. Et evindelig mas om jeg ikke snart hadde lest bøkene, motvilje mot å ta dem i mot da jeg ønsket å levere dem ulest tilbake etc. Jeg leste dem ikke noe mer av den grunn ... Jeg tar derfor ikke i mot bøker som prakkes på meg på denne måten lenger. Dessuten er jeg så sær at dersom jeg leser en god bok, så MÅ jeg eie den. Jeg klarer rett og slett ikke å skille meg av med en god bok. Og køene av uleste bøker hjemme hos meg selv er lang nok som den er, om jeg ikke skulle begynne å låne bøker også ... ;-)

Ja, da er vi iallefall to som er sære, for jeg må nemlig også eie boka for å ha full glede av å lese den. Sitter nemlig med blyant og noterer og stryker under slik at jeg raskt skal finne tilbake til plasser i boka senere. Da blir også boka mer personlig og ikke så egnet til å låne ut heller. Men istedet har det hendt at jeg har GITT BORT bøker, og da sier jeg til den som får boka at de kan gjøre hva de vil med den. Lese den, hive den eller gi den bort og jeg kommer ikke til å spørre om de har lest den. Det er deres valg.

Jeg liker nemlig heller ikke å få pakket på meg bøker jeg absolutt ikke vil lese. De gangene jeg har gitt bort ei bok, er det som oftest bøker jeg mener er gode og som jeg har kjøpt på nytt på billigsalg.

Nei, vi har hver vår vei å gå, så valgene må vi få lov å gjøre selv. :-))

Kanskje det er en måte å snakke om bøker på? Og noen blir så grepet av en bok at når de snakker om den med andre så greier de ikke å la vær å "prakke den på dem", som en form for misforstått vennlighet og panegyrisk hyllest av boka?

Jeg tror aldri jeg har oppelvd slik "påprakking". Jeg har flere blant venner og familie som gir (jul og bursdag) og låner meg bøker. Og selv om jeg har en ganske sær boksmak, eller kanskje nettopp derfor, så er "bokprakkerne" mine ofte skummelt treffsikre, og jeg har hatt en haug med kjempegode leseropplevelser med bøker jeg har fått eller lånt av andre.

Kanskje hvis man snakker endel om bøker, og andre interesser forsåvidt, med andre så oppfatter de etterhvert hvor smaken og interessen din ligger, også blir du prakket på bøker som passer med det?

Jeg har opplevd dette, men jeg klarer ikke å se på det som et problem. Dersom noen liker en bok så godt at de vil at andre skal lese den er ofte et tegn på at boka har rørt vedkommende, og at den derfor kan være ganske så lesbar. Om den ikke appelerer sier jeg ifra, eller hvis jeg vil være ekstra høflig sier jeg at jeg har mye annet å lese på, men kanskje en annen gang. :)

Jeg liker det når noen "prakker" på meg en bok. På den måten har jeg blitt oppmerksom på flere forfattere jeg ikke tenkte skrev noe jeg likte. Hadde ikke min svigerinne presset meg til å lese Afrodites basseng av Gert Nygårdshaug, så hadde jeg aldri lest noe av den forfatteren som nå er blant mine absolutt favorittforfattere. Liker jeg ikke den boka jeg får "prakket" på meg, da sier jeg ifra at den boka passet ikke for meg.

Akkurat som om jeg skulle sagt det selv:-). Og dersom jeg absolutt ikke ønsker å lese boka så sier jeg det som det er. Men det skjer ikke ofte (vel, noen prøvde å prakke på meg 10-15 seriebøker - "husmorporno" e l, da takket jeg fint nei...)

Jeg både gir bort og spør om å låne ut til folk jeg kjenner. Det er jo opp til dem om de vil lese den uansett. Blir ikke lei meg om de ikke gjør det, men håper de vil, siden det er bøker som jeg har likt godt og som jeg tror de også vil like. Har også gitt bort bøker jeg ikke har lest selv, i den tro at de vil like den. Dette kommer jeg ikke til å slutte med! Er så glad i få bøker selv. De kan stå i hyllen lenge eller slukes der og da, ser ingen grunn til å klage på dette :)

Rådet må vel uansett være å være ærlig; denne boken tror jeg ikke er noe for meg nå...

Ja, det skjer jo fra tid til annen. Jeg syns det kan virke som om det er folk som leser lite selv, som driver med denne bortlåningen. Nesten som de vil si: se, jeg har lest en bok!! Jeg tar som oftest ikke i mot, sier bare at jeg har flere prosjekt liggende, men at jeg skal be om å få låne den når det passer bedre.

Jeg tror du har litt rett her, når jeg tenker meg om, men jeg er ikke flink nok til å klare å avvise, skal øve meg i å si nei takk på en hyggelig og stoppende måte.

Jeg hadde latt vær å ta imot. Sagt at det er fint at du likte, men nå holder jeg på med... og kanskje ved neste korsvei...

En bekjent fant en bok i et veikryss, stoppet bilen, plukket den opp. Det var en signert bol "til min kjære sønn..." og han dro hjem til forfatteren og leverte boken, hun sa "kom inn" og gikk til telefonen for å ringe sønnen sin.

-- Hvordan liker du boka? -- Den er kjempefin mamma, morsomt at du ringer, jeg sitter å å leser den akkurat nå.

Jeg stjeler historiene dine, Mann. Siden du ikke er her (tror jeg).