Ja, det forstod jeg ganske tidlig. Derimot er jeg mer usikker på om han faktisk drepte sin egen far eller ikke? Hva mener andre om dette? Ødipuskomplekset er jo i stor grad til stede i romanen, og i tillegg er fortelleren meget upålitelig.... Uansette er dette ei fascinerende, dyster og språklig sett god bok. Personlig syns jeg det er Saabye Christensens beste:)
Viser 4 svar.
Jeg fikk ikke med meg at han drepte sin far, nei. Bare den personen som det nevnes mer direkte, i den overraskende slutten.
Nei, det er det jo absolutt ikke sikkert han gjorde heller, men muligheten er interessant:)Med tragedien om Ødipus som bakteppe, er det i alle fall mulig å tenke i de baner.
SPOILER ALERT!!!
Det var interesant, jeg mener det er åpenbart at han ikke drepte sin far, at faren tok sitt eget liv, det blir vel nærmest beskrevet at faren skøt seg selv (gjennom munnen). Men Ødipus oppsetningen, og Adrian som hovedrollen må ha en betydning i stykket. Det symboliserer noe. Jeg har nettopp lest boka, og ikke helt klart å sette ting på plass ennå. Men det hintes om at faren har et homofilt forhold til familielegen eller en kollega, og Adrians difuse kjønn kan jo komplisere denne symbolikken betraktelig.
Jeg lurer på om Skammen som det ofte referes til har mer med Adrians rolle som Ødipus å gjøre. Han er på en måte født av skam, det er så mye skam og tabu rundt hele historien. Samtidig blir hovedpersonen beskrevet flere ganger som skamløs. Og Ødipus var foreldreløs - hittebarn. Jeg lurer på om det ikke er Skammen som Adrian tar livet av, og gifter seg med Sinnet eller Forargelsen.
Jeg vet ikke helt. Fortelleren vil vel ha oss til å tro det, men som du sier, han er upålitelig. Det er ei stund siden jeg leste denne, kanskje på tide å ta den fram igjen?