Jeg er åpen for alternative bøker, fordi jeg selv er født med evner som noen nok vil kalle klarsynte. Selv liker jeg heller å si at jeg har en velutviklet intuisjon. Jeg kjente meg godt igjen i deler av boka, og syntes at den var interessant lesning. Samtidig var det noe i meg som strittet i mot andre deler av den. Jeg har ikke sans for folk som hevder å ha den "absolutte sannhet". Det er ordene hun selv bruker om sin kunnskap. Jeg tviler ikke på at Sylvia Browne har hjulpet mange, spes. da hun var yngre. Men det er noe veldig trist som skjer, når mennesker med slike evner etterhvert mister vissheten om at dette er evner de har fått for å hjelpe andre, og istedet beg. å misbruke søkende mennesker og/eller utnytte folk i krise, både økonomisk og på andre måter. (Det ligger klipp av Browne som gjør dette, på youtube) Velger man å bruke sine evner slik, mister man dem, tror jeg. Boka er skrevet før hun tilsynelatende mistet målet av syne, og kjedelig er den i hvertfall ikke. Jeg vil derfor anbefale den til interesserte, så lenge man ikke tar alt hun skriver for "god fisk".
Viser 3 svar.
Jeg leste denne boken for å få litt motvekt til "Eli Wamberg - En kristen mystiker" av Niels Svensson og Borgen. Denne boken inneholdt mye straff og lidelse og plaget meg lenge. Etter å ha lest "Mellom to verdener" tror jeg kanskje at straff og lidelse er å foretrekke framfor en amerikansk plastikk-himmel. Jeg synes boken er dårlig skrevet, det er for mange gjentakelser og selvfølgeligheter og det blir kvalmt når amerikanere skal be til Gud om å få leve i overflod og matriell rikdom. Hun kunne i allefall ha sneket inn én bønn om fordeling av godene. Til alt overmål har jeg ytterligere en bok av Sylvia Browne liggende - og den må ligge ulest lenge.
Jeg er snart ferdig med biografien om "Marcello Haugen" av Øistein Parmann. Det er virkelig en interessant bok om hans evner som var utenom det vanlige og om alle de menneskene som kom til han og fikk hjelp.
Den står så absolutt på lista mi over bøker som skal leses. Jeg husker godt da jeg som barn traff en eldre dame som bodde på en sæter i Gudbrandsdalen, og hvor engasjert hun snakket om Marcello Haugen, som hun kjente godt. Skal bli interessant å få vite mer om hans liv og gjerninger.
Sist sett
