Bokelskere.no

Tidsplanen deres kan det være morsomt å se - kanskje jeg brått setter meg i sidevognen for en liten tur med; uansett kan den sikkert bringe meg litt nærmere Shakespeare-mastodonten i bokhyllen, den har fått stå i fred lenge nå...

Må bare samtidig spørre om du har vært borti noe særlig av Molière? Ikke at jeg selv har veldig oversikt der heller, altså - men jeg har sett et par stykker på scenen, og så finnes det en FANTASTISK film om Molières liv som er regissert av Ariane Mnouchkine, med rollebesetning = hennes teatertrupp "Theâtre de Soleil". Filmen heter vel bare "Molière", rett og slett, og den er svimlende fantastisk. Dukker den opp i nærheten av deg, må du forsøke å få sett den, jeg er HELT sikker på at den må være noe for deg og andre Shakespeare-elskere! Så vidt jeg har funnet ut, er filmen hittil ikke tilgjengelig på DVD, dessverre, dessverre... Molière og Shakespeare var jo ganske samtidige, så derfor koblingen, om noen skulle lure!

Jenter, jeg kan meddele at filmen er tilgjengelig på Amazon.co.uk.

Næææ! Det har den ikke vært før! I europa-dvd-format også da, eller? Nå - det kan jeg jo sjekke selv. Strålende nytt, det der!

Og der var den! åhhh... den koster 29 pund, jo... OK, men da finnes den, da skal vi nok få den i hus på et tidspunkt. Merci beaucoup!

Det finnes en 2007-versjon til 5£, det er jo et kupp! Et alternativ er å kjøpe den "originale" varianten og så sende den rundt til interesserte som i en bokbyttering.

Lastet akkurat ned 21 skuespill av Moliere til min kindle til $2,99. Blitt inspirert av tråden her, takk for det!

Great!!! - både å få ekstratipset om den billigere versjonen av filmen, og at du ble inspirert til å kaste deg over Molières tekster. Da gjenstår bare en sånn bagatell som å få lest noen av dem... :-P/:-D

Enig, det er en utfordring. Prøver for tiden en teknikk jeg kaller "snikende tiger, skjult drage". Sånn er det: jeg sniker meg inn på en bok i bokhylla, river den ned og leser intenst i 10-30 minutter. Boka er totalt uforberedt og yter liten motstand. Jeg rekker ikke begynne prokrastineringen, som jeg ellers er så flink til. Leste både i Sartres Nausea og en morsom tullebok Anthropology på denne måten i dag.

Det var jammen litt av et spenn - Sartres stykke er ikke akkurat et morsomt tullestykke, vel... Jeg kjenner til det, fordi det står i samme lille pocketbok som "For lukkede dører" (rettere sagt "Huis clos"), som jeg la opp til fransk grunnfag i min grønne ungdom. Huis clos er fremdeles et av mine favorittstykker å lese - men La nausée kom jeg meg liksom aldri til å gi meg i kast med. Hmmm... kanskje jeg skulle prøve din metode, og foreta et bakholdsangrep på det en vakker dag...? Men igjen: fader William står først i den køen fremdeles, han!

Jeg hadde et av mine beste leseopplevelser med Sartres "The age of reason" for noen år siden. Boken er full av understrekninger og eselører. Har tenkt at Nausea er litt samme type, men formiddagens økt ga meg inntrykk at den nok er vanskeligere lesbar, med sine mange "streams of consciousness". Har aldri lest Huis Clos, det er et teaterstykke, que?

Suverent teaterstykke - "For lukkede dører" på norsk. For endel år siden laget norsk fjernsynsteater en bra oppsetning av det, uten at jeg husker hvem som spilte eller regisserte. Stykket handler om tre personer som havner i helvete, av ulike grunner - og er plassert i et nakent rom, sammen. En fengslende beskrivelse av hvordan de tre går hverandre mer og mer på nervene - niks steking over bål eller andre torturmetoder i dette helvetet, men Sartres helvete er likevel infernalsk så det holder. I norsk oversettelse er nøkkelreplikken i stykket som følger: "Helvetet - det er dei andre."

Riktig en oppbyggelig liten kosebok for en regnfull søndags ettermiddag det der, altså! ;-) Og dett var alt jeg kunne berette om Sartres forfatterskap - og ikke lest et kløyva ord av ham utenom Huis clos, nemlig... (Men har i det minste et par Simone de Beauvoir'er - ikke på fransk - som hyllevare. Ulest.)

Takket være deg har jeg i kveld lest Misantropen av Moliere - fantastisk morsom!

Egentlig bør en vel helst oppleve skuespill på en scene framfor å lese dem, men jeg liker å lese disse tekstene samtidig som jeg ser for meg hvordan karakterene kan framstilles i en dramatisering. Nettopp derfor synes jeg sjelden karakterer blir flate hos dramatikere (ei heller i Titus...); jeg ser hele tiden for meg hvordan en skuespiller (eller regissør) ville tolket akkurat denne rollen.. Selv et skuespill med få sceneanvisninger og karakterforklaringer setter jeg stor pris på. Skuespillerprestasjoner er vel med på å forme publikums følelser/mangel på følelser for karakterene?

PS: Håper du blir med på deler av Shakespeare-prosjektet ;)

Takket være meg har du lest Misantropen, sier du - det er jammen mer enn jeg har... Men hyggelig at vi kan inspirere hverandre! Jeg har fått tidsplanen du har satt opp, fra Karamella tidligere i dag, og som jeg sa til henne: det ser jo forlokkende ut, ja... Jeg tør ikke love noe, annet enn at jeg definitivt skal finne frem de samlede fra hyllen og sette meg til å bla litt i løpet av helgen. The taming of the shrew, som dere skal gå løs på nå, er ikke noe dumt sted å starte for min del, og så liker jeg jo å lese skuespill, selv om det er lenge siden sist. Det jeg også sa til Karamella, var at jeg blir litt "misunnelig" for dere som har grunnlag for å mene noe om fortolkningen av Titus, når jeg leser innleggene her i tråden - og misunnelse er som kjent en sterk drivkraft! ;-P

Og jeg plukket faktisk fram igjen Racines Fedra :)

Hehe, eg måtte finne frem Fedra då vi las the Tempest. Det vart forresten også eit gjennsyn med både Ovids Metamorfose og Vergils Æneiden, etter at eg las denne boka, noko som eg trur var lurt etterson Shakespeare er svært flittig med å referere til dei i andre skodespel.

No har eg lest Fedra - takk for tipset ;)

Ja og korleis likte du den Anja, var den like episk og tragisk som du hadde venta? =)

Absolutt! Likte skodespelet svært godt! Racines bruk av klassiske figurar og mytologi fungerte bra. Sette òg pris på temaet; ikkje berre gjerningar, men sjølv tankar kan føre ein person ut i ulykka. Stakkar Hippolytos, han fekk ein ublid og særs ufortent skjebne..

Bruk av klassiske figurar og mytologi er alltid ein suksess, etter mitt syn! Eg likar også det at Racine teke oppigjen den greske tragedien sin formell, som går ut på at lagnaden (hugsar ikkje heilt fagterminologien her) er forutbestemt, og at denne ikkje kan endrast. I motsetnad til Titus Andronicus, er dette stykket eit skikkeleg stykke tragedie, som verkeleg gjev rom for katarsis. =)

Ja, det er ikkje tvil om at Fedra er ein tragedie. Men trass alt; ingen av figurane i stykket går gjennom katarsis (rensels) for så å komme heilskinna ut den andre enden. Dei som lyg må betale, men det må jamvel dei som teier òg. Den einaste som står att til slut er Tesevs, og han er vel ikkje akkurat nokon mønsterborgar…

Men Anja, kjære deg, det er jo ikkje figurane i stykket som skal gå gjennom katarsis, det er jo vi som tilskodarar/lesarar. Eller har eg forstått heilt feil? Er ikkje katarsis det å få sterke sympatiske følelsar for ein tragisk karakter, for så, etter at stykket er over, glede seg over at det ikkje er deg det har gått gale med?

Men enig med deg i at moralen i stykket er flott!

I dette høvet er det nok eg som er på ville vegar ;) Men, i så fall, er Titus.. ein ekte tragedie; eg fekk sympati for fleire av karakterane og takka lykka for at det ikkje var eg som opplevde slik vondskap ;)

Mulig jeg ikke burde opplate min røst så sent på natten, men når jeg nå først har logget meg på før jeg finner køya: Er ikke katarsis = renselse, da? Sånn à la den renselsen som sjelene gjennomgår i skjærsilden, for å bli rene og slippe inn i paradiset? ("Med ondt skal ondt fordrives" i n'te potens?)

Jo, katarsis var vel noe tilskuerne skulle føle/oppleve, også slik at de tok avstand fra det som utspant seg på scenen (som f.eks. incest i Kong Oidipus, for å ta et kjent eksempel).
Altså å bli renset og "kurert", og ikke gå hjem og gjøre likeså.

Nå fikk jeg forresten lyst til å lese Fedra igjen, selv.

Det jeg liker aller mest med bokelskere.no, er at jeg blir inspirert til å lese verker jeg kanskje ellers ikke ville valgt. Siden du nevnte Moliere, måtte jeg jo bare sjekke han ut!

Misunnelsen er den sterkeste drivkraft - noen ganger kan den til og med føre til noe positivt. Håper du hiver deg med på Shakepeare-prosjektet, om enn bare delvis. Har stor tro på at The taming... vil bli en stor leseopplevelse.

Jeg blir også stadig vekk inspirert til å kaste meg over bøker som jeg har oppdaget eller blitt minnet om her inne, og derfor synes jeg jo det er veldig gøy når jeg kan gi litt inspirasjon tilbake også! Litt spesielt når jeg som i dette tilfellet har inspirert noen til å lese Molière OG Racine, ettersom jeg selv snek meg utenom all 1600-talls-dramatikken til fransk grunnfag ved kun å føre opp dikt fra det århundret på leselisten til eksamen... ;-) Og den unnaluringen ble visst overført til også å gjelde norske oversettelser. Men-men, før dere vet ordet av det, har dere inspirert meg tilbake, og så får jeg lest noe av begge gutta, jeg også. Men de får finne seg i å stille seg bak Shakespeare i køen enn så lenge!

Ja! Håper du blir med oss på Shakespeares ville veier framover. Ser fram til å høre ditt syn på de ulike stykkene ;)

Og så tok jeg visst munnen litt for full med det samme; det var jo Karamella som først nevnte Racine, ikke jeg!:-P - Surrehue og skrytepave! (Ja, jeg mener meg selv, altså.)

Her er eg faktisk litt uenig med deg Anja, altså angåande det med å heller sjå eit sykke fremfor å lese det.

Eg synes at ein først og fremst bør lese stykket, få med seg handlinga, gjere seg opp eigne meiningar, notere seg sceneanvisningane osb.. med andre ord; prøve å dramatisere stykket i sitt eige hovud.

Etter dette er det fritt frem for å ta seg ein tur på teateret, og sjå korleis andre veljer å tolke stykket =) Men den dramatiseringa vert jo på ein måte berre ein liten del av skodespelet sitt potensielle spekter.. Leser ein stykket sjølv er det mogleg å utforske ein større del av dette spekteret, og det er bra! =)

Trur faktisk at vi er heilt einige, Olav! Eg var vel berre litt dårleg til å forklare meg. Altså: eg har stor glede av å lese skodespel (det er herleg å vere sin eigen regissør!), til tross for at mange meiner ein eigentleg bør oppleve skodespel i staden for å lese dei...

Kjempemorsomt hvis du henger deg på :) Jo fler, jo bedre! Jeg må innrømme at jeg har falt av lasset når det gjelder sonettene, så dem får jeg ta fram igjen en annen gang.

Så en film om Molière på en av filmkanalene for en tid tilbake da jeg lå syk på sofaen en dag. De sender en del gode, litt smalere filmer på dagtid når folk vanligvis er på jobb og så sparer de block-busterne til kvelden! Må innrømme at jeg ikke husker så mye av den, jeg var jo syk! Jeg leste Misantropen da jeg studerte for hundre år siden, men jeg husker ikke så mye av den heller... Molières samtidige Racine derimot, gjorde et uutslettelig inntrykk den gangen med sin tragedie Fedra. Der er det store spenninger og følelser på gang innenfor et strengt fransk-klassisk drama-regime. Haldis Moren Vesaas har oversatt den for oss som ikke behersker fransk og da blir som vanlig språket praktfullt. Så også Racines Andromake på Det Norske Teatret" for et par år siden, med Ellen Dorrit Petersen og Trond Espen Seim. De strippet ned historien fra klassisk gresk drama og fokuserte på hva som skjedde med menneskene og mellom menneskene og eneste rekvisitt var et par sko! Den forestillingen gjorde veldig dypt inntrykk og jeg tror aldri jeg kommer til å glemme den!

Lurer på om den Andromake-forestillingen på Det norske ikke var en Jon Fosse-parafrase over Racines stykke? Så ikke oppsetningen, men mener å ha lest noe sånt. Uansett er det utrolig hva som kan funke på en scene med en god regissør og gode skuespillere!

Jeg var på teaterfestivalen i Avignon for noen år siden (FANTASTISK opplevelse! Men man bør nok kunne fransk...), og da så vi blant annet to høyst ulike oppsetninger av Moliêre som begge var helt uforglemmelige. Den ene var gjort så stilriktig som mulig; kun levende lys i salen, skuespillerne snakket slik man tror teaterreplikker ble fremført rundt år 1600. Etter teppefall gikk vi rundt og hermet på "gammeldags teaterfransk" resten av oppholdet. Den andre forestillingen var ble et Molière-stykke oppført à la Commedia dell'Arte. Kjempemorsomt - gjøgling og dansende "bjørn" som innslag i handlingen. Også veldig i Molières ånd, å dømme etter den filmen jeg nevnte ovenfor. Det kan godt være den samme som du så da du var syk - hvis den var kjeeeempelang (på kino pleier de å dele den opp i to forestillinger) og fransk.

Ser absolutt gjerne på Shakespeare-prosjektplanen, som sagt - synd dere har tydeligvis gjort dere ferdige med sonettene alt, jeg har såvidt snust på noen av dem, og har lenge hatt som mål å sette meg inn i flere! Men altså: jeg kan ikke love at det er tak nok i meg til faktisk å bidra i prosjektet - for tiden leser jeg veldig etter innfallsmetoden, og har generelt aldri vært god til å lese etter oppsatt plan, som sagt. Da blir det brått så mye annet som frister mer...

Leseplan er sendt til deg :), så vet du i hvertfall hvor vi er i løypa.

Det er mulig du har rett ndg Andromake ja. Jeg fikk lyst til å lese Racines stykke etterpå, og har det liggende inne som "ønske" på antikvariat.net på norsk, svensk eller dansk, uten å få napp ennå. Fransk C-språk fra videregående kvalifiserer ikke til å lese på originalspråket :( Men nå ble jeg i hvertfall fristet til å ta fram Molière igjen... So many books, so short a life!