Når jeg hadde lest rundt en tredjedel av boka innså jeg at jeg bare kom til å lese den ferdig for å kunne si at den var dårlig med god samvittighet, noen bøker har det med å starte dårlig for å så ta seg opp. Boka innfridde ikke til forventningene, selv om den mange steder har fått god kritikk og solgt bra. Bokas hovedperson, Artemis Fowl, er et ungt, kriminelt geni som er ute etter en gullskatt. Han møter vanskeligheter på veien, men klarer med sitt intellekt å sno seg ut av situasjonene gang på gang. Det at han ikke har noen store svakheter gjør at det ikke blir hverken spennende eller interessant å lese om han, historien blir fort forutsigbar og langdryg. (Jeg avslører deler av handlingen her, om du ikke har lest boka bør du slutte å lese nå)
Når han til slutt får tak i skatten, velger han å bytte bort halvparten mot at alven skal oppfylle et ønske: å gjøre moren hans frisk igjen. På neste side klarer forfatteren å misbruke den siste sjansen han hadde til å gjøre «alt godt igjen» ved å forklare at han kun gjorde det for at Barnevernet ikke skulle gripe inn, ikke fordi han brydde seg.
Sist sett
