Bokelskere.no

Vakker kjærlighetsfortelling :D

Jeg begynner å bli bekymra for at jeg er blitt for kynisk. Jeg likte ikke denne kjærlighetshistorien! La meg utdype.. >Jeg liker boka! Jeg elsker måten han skriver på, hvordan han hopper fram og tilbake i tid, og skildrer samfunnet, tiden og menneskene. Spesielt karakterskildringene er gode, man har ingen problemer med å se dem for seg. Og jeg liker hvordan han beskriver forfallet av menneskene, og deres forhold til hverandre. Problemet mitt er slutten på boka.

SPOILER For slutten på boka kjøper jeg bare ikke. Jeg forstår den ikke. Kjærlighetsforholdet mellom Fermina Daza og Florentino Ariza som boka ender med er bare ikke troverdig for meg. Fra hans side - absolutt troverdig, men fra hennes side - nei. Florentino bruker jo all sin våkne tilstand til å tilbe Fermina. Mens Fermina faktisk slutter å like ham.

Kanskje grunnen er at Florentino Arizas karakter ikke appellerte til meg, og at jeg derfor ikke kunne se hvordan en sterk karakter som Fermina Daza ville innlede et forhold med ham. Eller kanskje jeg bare er blitt for kynisk.

Jeg måtte bruker et par dager for la boka synke inn, og det tror jeg at jeg gjorde rett i.

Dette er jo en litt tragikomisk fortelling om ekte kjærlighet som aldri dør. Han skriver fengende, han har rett og slett en meget god "penn".
Men jeg synest det var veldig mange ord i denne boka, av og til litt for mange. Noen ganger utbroderer han vel mye etter min smak. Jeg må innrømme at jeg skumleste enkelte partier i boka, men det er vel lov.
En annerledes bok og jeg vil nok kanskje lese flere av hans bøker

Ja det er en vakker kjærlighetsroman, og den er basert på G.G. Marquez foreldres historie. Under et portrett intervju for noen år siden fikk han spørsmål om hvilke av romanene sine han selv likte best.Og svaret var "Kjærlighet i koleraens tid". Denne boka er en av mine favoritter, og jeg henter den fram med jevne mellomrom, og tror nok jeg har lest den 7-8 ganger. Jeg anbefaler også hans selvbiografi "Leve, for å fortelle"

Ja ein nydeleg historie. Tenk å vente så lenge på sin store kjærleik. Og så få den til slutt...sjølv om han hadde det bra underveis. Kan dette skje i verkelegheita?

Ja, det har jeg tenkt på mange ganger ... Men det er ikke så mange ganger vi får de "store" følelsene, noe som går opp for oss underveis skulle jeg tro, og da blir dette, liksom litt umulige lagsiktige prosjektet mer mulig, eller ...? =

Jeg leste Kjærlighet i koleraens tid første gang som tenåring, og elsket den. Da jeg leste den på nytt i høst gruet jeg meg litt, og tenkte at jeg kom til å bli skuffet, slik man ofte blir med bøker man har elsket som ung og naiv ;-) Men det er virkelig en flott bok, så gjennomført.

Godt å høre! Denne kommer jeg nok til å lese igjen, men sannsynligvis ikke før i andre enden av livet (leste den første gang på slutten av ungdomsskolen, tror jeg). Tror kanskje jeg likte denne enda bedre enn Hundre års ensomhet.

Ja, denne boka er så fin :)

Denne må jeg lese igjen innser jeg. Husker at den gjorde stort inntrykk da jeg leste den for mange år siden, på tide å gjenoppleve:)

Jeg synes den er absolutt verdt en gjentakelse. Leste boka Purple Hibiscous som jeg lånte av deg. Den var fantastisk

En leseropplevelse indeed! Hver gang. Men filmen var ikke noe særlig da...

Usedvanlig vakker og intens, slik kjærligheten skal være. :)

Heilt enig, denne hang ved meg lenge etter eg var ferdig med den.