Bokelskere.no

Hørte Sjisjkin på Kapittel 10 i Stavanger. Artig fyr, men boken er litt vanskelig å få tak på. Her er flere fortellerstemmer, og historiene har ingen ting med hverandre å gjøre. Skulle ønske Sjisjkin hadde forklart boken under intevjuet med oversetter Marit Bjerkeng (som forresten har gjort en fantastisk jobb) , men intervjuet dreide seg for det meste om russisk litteratur og russeres forhold til litteraturen og forfattere.

Les oversetter Marit Bjerkengs omtale av Venushår på http://oversetterblogg.blogspot.com/2011/04/venushar.html

Takk, det skal jeg gjøre. Hørte henne i samtale med Sjisjkin på Kapittel 10 i Stavanger.

Jeg likte denne godt, men kan ikke helt forklare hvorfor. Den var veldig forvirrende i begynnelsen, og selv om jeg kom mer inn i det etterhvert, er jeg ikke helt sikker på om jeg fikk med meg absolutt alle sammenhengene. Muligens var det heller ikke flere sammenhenger enn det jeg fikk med meg, som du sier her.

Glemte å si at jeg har så vidt omtalt den i bloggen min

Så det var flere som opplevde han på Kapittel 10 ...nå har jeg "lest gjennom" denne: Frodige fortellinger, glitrende fortalt - et mangfold av personer og skjebner; mange "stories within the story" - uendelig rikt og variert som livet selv, uten særlig kapittel-inndeling. Man får nesten assosiasjoner til fortellertradisjoner hundredevis av år tilbake, til Boccaccio og Chaucer.En fascinerende blanding av fantasi og virkelighet; det var en underlig verden å kaste seg inn i; dessverre lot jeg denne bare få en rask gjennomlesing - den fortjener at jeg tar den fatt en dag og går grundigere til verks. Men jeg sitter i hvert fall igjen med den gode stemningen av rik leseopplevelse; dette er en forfatter med et utrolig fortellertalent som kommer til uttrykk i form av brever, dagbøker, kriger og kjærlighets-historier - og innimellom alt dette: tolkens daglige gjøremål i "nåtiden" - en spennende struktur. Selv om forfatteren nå er bosatt i Sveits, er det ingen tvil om at han har sin sin faste forankring i den russiske fortellertradisjonen, ikke ulik Mikhail Bulgakov, skjønt hans Mesteren og Margarita er mer preget av det politiske symbol-aspekt.

Jeg fikk også assosiasjoner til Bulgakov når jeg leste "Venushår". Likevel hadde jeg litt mer problemer med å forstå denne enn "Mesteren og Margarita". Så tv-serien nå, fantastisk forresten.

Ja, jeg så også TV-serien "Mesteren og Margarita", imponerende laget..men jeg synes jeg "forstod" Venushår bedre...håper den også blir filmatisert.

Du må nesten forklare meg "Venushår". Jeg forstod selvfølgelig svært godt historien om sangerinnen. Det jeg hadde vanskeligheter med var tolkens samtaler med flyktningene; hva lå i disse samtalene? Jeg forstod heller ikke "Kjære Nebukandonosaur",hvorfor ikke kontakte sønnen?

Du ser jeg har satt "forstod", anførselstegn...selvsagt var det mye fantastisk i denne romanen som jeg ikke skjønte bakgrunnen eller beveggrunnene for..og jeg må nok studere den langt grundigere og filosofere over både det ene og det andre, som sagt mener jeg den fortjener bedre enn min raske gjennomlesing for å fornemme stemningen i den.Det er nok likt med "Mesteren" her at det er mye man kan synes er litt irrasjonelt og uforklarlig.

Tilføyelse: Jeg fokuserte veldig på kaos-stemningen i romanen, og samtalene med tolken-asylsøkerne så jeg på som et "avbrudds-fenomen" blant alt det andre, også et ledd i å skape mer kaos i denne kaotiske romanen, å skape kaos så jeg på som noe symbolsk for ytre og indre kaos. Tolkens liv er ruin og kaos og han stilles overfor disse forkomne asylsøkerne som lyver og dikter opp fantastiske historier…og tolken er jo "snill" med dem og hjelper dem å "mildne" forhørene..og det blir noe ganske absurd ut av disse forhørene. (Paradoksal er vel også den om han som ble fengslet fordi han ville være en rettskaffen politietterforsker). Forholdet til sønnen kan man spekulere mye i, bare bruk av navnet Nebudkadnesar gir jo assosiasjoner...er det ironisk ment, eller har han opphøyet sønnen ... Nebudkadnesar var jo en mektig erobrer konge som skapte et fantastisk Babylon, men også det Babelske tårn vel...forvirring, forvirring. Her kan man fantasere og tolke i lange baner.

Synes Marta Norheim sier det veldig bra på slutten av sin kritikk - Overdådig og fascinerande.

Denne romanen rager for høyt for meg tydeligvis. Jeg ser ikke dette med kaos, for meg legger tolkeren ordene i munnen på flyktningene, får de til å fortelle fantastiske myter. Ser dette med Nebudkadneser, men han er oversatt med Nebukandonosaur, som om sønnen er en blanding av en egyptisk prins og et forhistorisk vesen. Takk for at du tok deg tid til å dele dine tanker om boken med meg. Det var kanskje ikke meningen at jeg skulle forstå denne romanen. Lettlest var den forsåvidt, så den var rask å lese gjennom. Jeg mangler nok noe bakgrunnstoff i forhold til russiske (og andre) myter og sagn.

Jeg synes du har forstått mye jeg...nemlig det å innse at man ikke behøver å forstå alt; men slik jeg ser det, er det veldig mye fantasi som får fritt utløp..og det er en fortellertradisjon som ikke alltid er så lett å følge...

For et par uker siden stod jeg i kø foran informasjonsskranken på biblioteket, og da skulle damen før meg bestille Sjisjkins "Venushår". Hadde aldri hørt om boken før, jeg - og så dukker den opp på nytt her! Damen i køen på Deichmanske hadde lånt den på biblioteket før, og nå ville hun låne den igjen - ergo kan jeg fortelle at om den er vanskelig å få tak i i butikk, så finnes til utlån. Hmm... burde jeg ikke se å få lånt den selv, tro? Har du lest "Venushår" selv - og kan du i så fall si litt mer om hva du synes om den?

"Venushår" av Sjiskjin er å få i samtlige bokhandlere, dette er en prisbelønnet bok. Som tidligere nevnt er det en vanskelig roman å få tak på/ forstå. Den er lett i språket, men her er flere stemmer noe som vanskeliggjør leseprosessen. Her refereres det også til bl.a. russiske myter, noe jeg ikke har kjennskap til.Jeg leste om boken i Morgenbladet, og bestemte meg for å lese den. Siden forfatteren også dukket opp på Kapittel 10 i Stavanger, tenkte jeg det var verd å lese romanen. Jeg er glad for at jeg har gjort det, men det er vel ikke en bok jeg anbefaler. Grunnen til det er at jeg hadde problemer med å forstå boken og dens referanser.

Åååhhh - UNNSKYLD: jeg oppfattet deg som at boken var "vanskelig å få tak i" - ikke "vanskelig å få tak på" i betydningen "forstå". (Rødmer.) Men det var uansett interessant å høre deg utdype litt nærmere hva du fikk (eller ikke fikk) ut av boken. Kanskje man bør ha lest mye russisk litteratur tidligere, for å få fullt utbytte av boken? I så fall bør nok jeg for min del vente litt med denne...

Forfatteren på TV, NRK2 nå.

Der sa forfatteren noe jeg mener er veldig viktig med en roman, han ble spurt om å sammenfatte handlingen, hva den egentlig handlet om...han svarte at det kunne han ikke, men at det var "harmoni" og "helheten" som var viktig.

(Den fornemmelsen følelsen man sitter med under lesingen av en roman, og i etterkant har alltid vært noe av det viktigste for meg)