Overraskende bra Sjelden har jeg blitt så henført av en artikkelsamling. Solstads artikler har en så klar litterær kvalitet at det grenser over til å være skjønnlitteratur, særlig kanskje sammenlignet med hans siste roman. Disse artiklene er også mer lettleste og selvsagt mer varierte enn den var.
Så skulle vel alt være bra? Egentlig, ja, men det er en liten stemme som hvisker meg bak øret at det kanskje ligger en liten fare bak denne henførthet. Kan man i ren og skjær glede over Solstads mesterlige kontroll over det norske språk rett og slett neglisjere innholdet i det han skriver? Jeg føler kanskje at det er en reell fare, selv om det nok er nettopp det som redder enkelte av artiklene fra å være svært kjedelige for en gjennomsnittsleser. Dette blir likevel flisespikkeri. Det er en god samling. Les den.
Sist sett
