Ujevn men god En ung Dag Solstad samler et knippe tekster uten noen åpenbar sammenheng. Sammenhengen finnes likevel, i stemningen. Ellers er dette en rekke svært varierte tekster, fra noen få sider til en linje lange. Her har tydeligvis Solstad bestemt seg for å la alle hemninger fare med hensyn på språk og form og er nok mye mer eksperimentell enn du ellers har sett ham.
Likevel bærer denne boken noe Solstadsk med seg, som gjør det lett å både like og å lese den. Solstad sjokkerer og overrasker til stadighet, og dersom du liker Solstad vil jeg absolutt ikke avskrekke deg fra å prøve denne. Boken er kort og lettlest, og sånn sett et interessant eksperiment også som leser, så prøv deg.
Sist sett
