Bokelskere.no

Lydbøker er fantastisk når man ønsker å gjøre flere ting på en gang. Luke i hagen, male, stryke tøy, lage mat etc. Jeg har hørt meg gjennom flere hundre lydbøker de siste årene. Interessen har imidlertid dabbet litt av etter hvert. Jeg kom til et punkt hvor jeg var så "effektiv" i min utnyttelse av tiden (som gikk til lesing, lesing, lesing) at jeg til slutt fikk behov for å høre mer av mine egne tanker. Siden har jeg aldri egentlig gjenvunnet gleden ved lydbøker på samme nivå som tidligere, men litt blir det lell.

Jeg er veldig kresen på hvem som leser, men enkelte opplesere har jeg faktisk klart å vende meg til. Som Ribu for eksempel. Han oppfattet jeg en stund som litt stiv i formen, men etter hvert har jeg blitt riktig glad i oppleserstemmen hans!

Noen bøker forbinder jeg så sterkt med oppleseren at det blir en gigantisk nedtur når forlaget har byttet vedkommende ut. Som Paasilinnas bøker som jeg forbinder med Ivar Nørve. Og så ble han plutselig byttet ut med Gisken Armand, som jeg egentlig har veldig sansen for også, men det ble bare HELT feil i "Den elskelige giftblandersken"!

Og hva ville f.eks Bjørneboes "Bestialitetens historie" vært uten Nils Ole Oftebro?

Lydbøker er en herlig oppfinnelse! Men de erstatter ikke "den ordentlige boka" helt, synes jeg. Det ER noe eget med å sitte og dvele over setninger og partier i en bok!

En helt annen greie med lydbøker, som jeg vel egentlig aldri har sett at noen har "problematisert", er at dersom oppleseren er god og har fin flyt i lesingen, kan en boks manglende litterære kvaliteter faktisk bli kamuflert et godt stykke på vei. Jeg har i alle fall noen ganger sittet igjen med inntrykket av å ha hørt en skikkelig fin bok, og så leser jeg etterpå at språket er så som så i den ene kritikken etter den andre. Og jeg kjenner meg ikke igjen ... ikke før jeg leser "den ordentlige boka" på nytt ... og så gremmes av et dårlig språk ... som jeg altså ikke oppdaget mens jeg hørte lydboka ...

Du skrev: "Jeg kom til et punkt hvor jeg var så "effektiv" i min utnyttelse av tiden (som gikk til lesing, lesing, lesing) at jeg til slutt fikk behov for å høre mer av mine egne tanker." Den likte jeg!

He-he ...

For å si det slik: det ble for mæget til slutt! Rekorden var 38 leste bøker på en måned på "det verste". Det blir ikke mye tid til levd liv utenom når man holder på slik. ;-)