Etter tre måneder, gir jeg opp for denne gang. Synes boka er tidvis fantastisk (der den konsentrerer seg om å fortelle), men like ofte blir det bare altfor mange store ord dynget oppå hverandre (der den vil forklare meg hvordan verden fungerer). Tror jeg kommer til å prøve igjen, en gang jeg er en mindre rastløs leser enn jeg er idag.
Viser 1 svar.
Den var ikkje så vanskeleg å lese, etter mi meining, men krev at ein berre følger med i periodar, let seg flyte med teksten og først samlar meining og forståing undervegs. Utruleg vakkert språk og fine skildringar, eit imponerande handverk, rett og slett ein imponerande roman.
Men sjølve innhaldet, tankane som blir formidla, var gammaldags kjønnsfascisme, på kjent vis pakka inn i kjærlege skildringar av individ og mytologisk overbygg.
Forfattaren røper oppsiktsvekkande lite innsikt i eigen tenking, det er som han stoler blindt på si eiga verdsforståing, og dermed ikkje stiller dei avgjerande og enkle spørsmåla til seg sjølv om sitt eige fundament, og dermed bygger heile den fantastiske romanen på eit grunnlag eg ikkje kan akseptere. Ikkje som kvinneleg lesar. Og eg er overraska over at det aldri er blitt drøfta i omtaler eg har lese av denne boka.
Sist sett
