Roddy Doyle har skrevet en oppvekstroman med familievold og gruppepress som bakteppe. Vi møter tiåringen Patrick "Paddy" Clarke som er eldst av fire søsken, broren Francis "Sinbad" er bare et par år eldre. De tilhører en guttegjeng som gjør ugagn som gutter flest i den alderen. Lovene mellom guttene er i høyeste grad uskrevne - når de støtter hverandre og når de backer opp hverandre er meget uklart. Det er flere brødrepar i gjengen, og det også uforutsigbart når man skal forsvare lillebror, og når det er ok å plage ham. De går på en katolsk gutteskole, der fysisk avstraffing enda gjelder.
Paddy er en smart gutt, som ofte scorer høyt i ukas rettskrivingstest - denne testen avgjør neste ukes plassering i klasserommet. Han leser mye - og tenker mye.
Flere av guttene har problemer hjemme; to har ingen mor, en har en far som drikker, og i Clarkes heim avsløres det etterhvert at far slår mor. Som eldstemann må Paddy holde motet oppe, dette medfører søvnløshet og en konstant redsel. Han prøver etter beste evne å hindre foreldrene i å krangle. Farens uberegnelige lynne blant annet i måten å lære sønnen å sykle.
Beskrivelsen av den utryggheten brødrene føler ligger mellom linjene, slik gutter ofte skjuler sånt. Boka har ingen kapitler, det er så vidt det er avsnitt i den, så det kan være vanskelig å følge tråden i starten. Det er mye dialog, og det meste avsløres i disse dialogene. Setningen er korte, og gjenspeiler en tiårings syn på verden.
Sist sett
