Når høstkveldene melder seg liker jeg å ta fram et Ibsenstykke. Blir forbløffet hver eneste gang over hvor "moderne" stykkene er, og hvor mye de gir meg. Men Ibsen diskuteres ikke mye på bokelskere.no. Er det hevet over enhver diskusjon? Er det bare så vedtatt genialt, så det ikke er mer å si? Uansett, nå trenger jeg en brennende engasjert anbefaling av hvilken Ibsen som skal fortæres forann peisen i høst!
Viser 13 svar.
Les "Gengangere". Oppatt og oppatt. Sjå paralle- og kontrastmotiva. Og sjå korleis det borgarlege samfunnet øydelegg draumen om det gode livet, der arbeids- og livsgleden er det same. Å, for eit stykke!
Gengangere er min Ibsenfavoritt så langt, også. I tillegg blir jeg aldri helt ferdig med Nora i Et Dukkehjem; figuren og hennes utvikling fascinerer meg enda mer ved hver gjennomlesning.
Takk for tipset! Boka er nå lagt inn under "Ønsker meg". Ja, er ikke Nora en utrolig interessant og ikke minst sterk karakter?
i både "Gengangere" og "Et dukkehjem" - og t.d. også i "Hedda Gabler" og "Vildanden" - er det ikkje ein einaste overflødig replikk! Alle replikkane byggjer opp under temaet - eg tok hovudfag på kontrast- og parallellmotiv i "Gengangere"!
Helt enig! Artig at vi setter flere av de samme skuespillene høyt; Vilanden er også en av mine favoritter.
Spennende hovedfagsoppgave!
Hedda Gabler og Vildanden er mesterstykker i språk, komposisjon, karakterer og til og med følelser! Jeg har elsker alle de stykkene dere anbefaler, men derimot fikk store problemer med Brand. Hvilker er grunnen til at jeg føler for anbefalinger videre...
Kjenner du "John Gabriel Borkman", då? Eller det som Ibsen sjølv såg som det viktigaste verket, "Kejser og Galilæer"?
Har ikke lest "John Gabriel, spennende! Det er ingen diksusjoner om den her på bokelskere. Frist meg gjerne med noen gullkorn:-)
Du får lese her og dømme sjølv: http://ibsen.net/index.gan?id=85&subid=0. Lykke til!
"Fru Inger til Østråt" leste jeg for mange år siden.
Synes å huske at den var veldig bra, med intriger og underfundigheter.
Kanskje "lurt" å finne litt ut om den historiske epoken også. Det gir som oftest
- i alle fall for meg - en tilleggsopplevelse.
Å lese Ibsens historiske stykker er interessant lesing, Da ser man også hvor mye av mange nordmennes oppfattelser av de historiske hendelser og epoker som er preget av Ibsens diktning, i forhold til det faktiske kildemateriale. men det gjelder vel romantikken generelt:-)
Sist sett
