Bokelskere.no

Jeg er også der som du er Moira men skulle ønske jeg kunne forstå og få mer "tak på" dikt. De få bøkene jeg har har jeg kommet over ved tilfeldigheter og mange av diktene har overrasket meg positivt.
Kanskje det å tolke og forstå dikt er en egen evne som ikke alle er forunt å forstå, eller?
Jeg vil jammen kjøpe Rune's diktbok, kanskje det løsner og at det blir en god opplevelse.

Hvorfor må man forstå dem? Hvorfor ikke bare nyte og ta opp i underbevisstheten, i det minste i første omgang?

Tror på det at en må ha en egen evne til å forstå dikt. Men evner ligger vel latent i oss, så da er det kanskje mulig å prøve seg? Skal også prøve meg på Rune's diktbok.

Noen romanforfattere skriver også ganske "lyrisk". Kanskje det kan være en måte å "få mer tak på dikt", som du sier, hvis du leser noen forfattere som er kjent for å skrive ganske "ordmalerisk"?

Jeg har flere ganger hatt en "diktopplevelse" midt inni en roman uten at det var noe egentlig dikt i boka. Bare det at språket i et avsnitt var så lyrisk, og snek seg så opp på meg at jeg ble slått av det.

Tomas Espedal og kanskje Per Petterson anbefales i så måte.

Skjønner hva du mener og jeg har jo lest flere slike bøker bl. a. "Kilden" av Gabriel Scott. Jeg hiver meg uti diktverdenen med et åpent sinn. Jeg er ikke helt "grønn" har da lest noe, men ikke mye og har sikkert mye bra i vente..