Bokelskere.no

Det at jeg leser er en del av livet mitt men ikke det jeg leser. Eller for å si det på en annen måte -

På sitt beste gir bøkene meg nye verktøy til verktøykassen min. Denne verktøyskassen er min men den er ikke meg

Nei vel, hva ville du vært uten verktøy da?

Verktøyløs :-D

Det var ikke helt enkelt for meg å svare på ditt forrige spørsmål og dette var ikke noe enklere ;) Jeg forstår hva du skriver men skjønner ikke helt hva du mener. Har en liten misstanke om at vi lever på to forskjellige planeter :P I motsetning til mange her inne så reflekterer/filosoferer/grubler jeg ikke så veldig over en god bok. Jeg føler; skjønner du hva jeg mener? ;-)

Ja, vi lever nok muligens på litt forskjellige planeter, men det er sånn det skal være ;)

Det du sier minner meg forresten om en av mine aller mest skjellsettende turer til verktøybutikken. Hvis vi hadde havnet i en ørken sammen ville kanskje den ene av oss være mest opptatt av hvor vakker ørkenen er fordi den skjuler en brønn, mens den andre kanskje bare ville være opptatt av å finne brønnen slik at vi kunne drikke av den og overleve ... kanskje vi etter en stund hadde klart å finne fram til et felles punkt, et sted sånn omtrent midt i mellom? Kanskje det ville modnet oss som mennesker? Kanskje vi slett ikke hadde trengt å oppleve det på ordentlig? Kanskje det hadde vært nok å lese om et slikt møte i en bok?

Kanskje det :) for hvis ikke hadde dine muligheter for modning vært over. mens jeg ville ha fortsatt med livet

Hmm, nå er jeg ikke helt med

hvorfor ikke det?