Man lærer så lenge man lever...helt uansett. Språkmessig også. Det er nok en grunn for at det finnes barnebøker, ungdomsbøker, mer utfordrene ungdomsbøker og voksenbøker. Det har med utviklingen vår. Men som en leser selv trur jeg at min språkmessige utvikling fikk mer fart på seg etter at jeg begynte å lese mer. Ikke bare gikk jeg fra ungdomsbøker til voksenbøker som en naturlig overgang, men smaken min i voksenbøker utviklet seg også. Jeg har muligheten og viljen til å takle en stor roman både i sideantall og i innhold fordi jeg leser så mye. Det er ikke sikkert andre voksne med lite leseerfaring klarer det store hoppet. Jeg vet med meg selv at det er bøker jeg syntes var helt fantastiske før som jeg nå kanskje bare synes er middelmådige...om det kommer ta utvikling i forhold til mye lesning eller bare utvikling gjennom alder og erfaring...tja, kanskje begge deler :)
Sist sett
