Forandrer man seg , modnes man ved å lese mye ?. Jeg ser på bøkene jeg leste for 20 år siden og synes noen av dem er nokså dårlig skrevet. Er det kun fordi man blir eldre eller modnes man på en måte ved å lese mye? Selvølgelig lærer man igjennom hele livet og når man studerer , tar en utannelse osv, blir man jo klokere, mer erfaren i det man studerer. Men er det også sånn , at man utvikler seg , modnes ved å lese mye. Eks : hvis jeg ikke hadde lest spesielt mye , ville jeg da syntes ( i den alderen jeg er nå) valgt den boka som jeg leste for 20 år siden og syntes den er fantastisk.?
Viser 22 svar.
Bøker modner en språklig i hvertfall, og det å møte mennesker i bøker stimulerer jo også ens menneskekunnskap, men i det siste tilfellet må en også ut i verden og møte menneskene så et har et ekte grunnlag å reflektere i forhold til. Jeg tror det i stor grad er de virkelige menneskemøtene som er grunnen til at jeg nå forkaster stadig fler selv godt skrevne bøker fordi menneskeskildringene ikke er troverdige. Jeg har nevnt før "La meg synge deg stille sanger" som et eksempel på det.
Ja sånn er det her også. Også går det litt hardt utover lommeboka noen ganger. Lurer hva postbudet tenker med alle de bøkene som stadig legges i min postkasse. !! Jeg har begynt med det at jeg låner noe på biblioteket men liker jeg boka virkelig godt MÅ jeg ha den selv , så da er det på nettet for å lete frem .
Man lærer så lenge man lever...helt uansett. Språkmessig også. Det er nok en grunn for at det finnes barnebøker, ungdomsbøker, mer utfordrene ungdomsbøker og voksenbøker. Det har med utviklingen vår. Men som en leser selv trur jeg at min språkmessige utvikling fikk mer fart på seg etter at jeg begynte å lese mer. Ikke bare gikk jeg fra ungdomsbøker til voksenbøker som en naturlig overgang, men smaken min i voksenbøker utviklet seg også. Jeg har muligheten og viljen til å takle en stor roman både i sideantall og i innhold fordi jeg leser så mye. Det er ikke sikkert andre voksne med lite leseerfaring klarer det store hoppet. Jeg vet med meg selv at det er bøker jeg syntes var helt fantastiske før som jeg nå kanskje bare synes er middelmådige...om det kommer ta utvikling i forhold til mye lesning eller bare utvikling gjennom alder og erfaring...tja, kanskje begge deler :)
Det er som med alt annet i livet, noen har behov for å starte med noe enkelt og gradvis venne seg til noe mer avansert og krydret, andre tar utfordringen og hopper ut i det med en gang (rett på gourmetmaten), og atter noen trives godt med feks "Stabburets leverpostei", pøle i lompe og Grandiosa hele livet.
Jeg hører nok selv med til den første varianten, men kan både spise pøles med lompe og gourmetmat. Selv om matmetaforen ikke stemmer helt da jeg nok oftere spiser pølser enn gourmetmat (av økonomiske og tidsbesparende årsaker, hehe) Men i bøkenes verden fortrekker jeg variasjon og litt utfordringer, men blir aldri lei av en god krim (som jeg ikke klarer å finne et godt sammenlignbart bilde av i matveien).
Jeg tror at det er selve livet som modner oss. Om du leser eller ikke spiller ikke noe rolle i den sammenhengen.
"Visdom kommer ikke fra bøker, men av å ta lærdom av motgang."
Jeg tenkte litt det samme. At man ikke nødvendigvis blir mer moden av å lese, men man leser kanskje mer ettersom man modnes?
Eller det man leser hjelper en å sette livet i perspektiv, og gi en innblikk i andres opplevelser av livet. Men jeg tror man oppsøker det i litteratur når/hvis man er moden for det.
Så det du leser er ikke en del av livet ditt?
Det at jeg leser er en del av livet mitt men ikke det jeg leser. Eller for å si det på en annen måte -
På sitt beste gir bøkene meg nye verktøy til verktøykassen min. Denne verktøyskassen er min men den er ikke meg
Nei vel, hva ville du vært uten verktøy da?
Verktøyløs :-D
Det var ikke helt enkelt for meg å svare på ditt forrige spørsmål og dette var ikke noe enklere ;) Jeg forstår hva du skriver men skjønner ikke helt hva du mener. Har en liten misstanke om at vi lever på to forskjellige planeter :P I motsetning til mange her inne så reflekterer/filosoferer/grubler jeg ikke så veldig over en god bok. Jeg føler; skjønner du hva jeg mener? ;-)
Ja, vi lever nok muligens på litt forskjellige planeter, men det er sånn det skal være ;)
Det du sier minner meg forresten om en av mine aller mest skjellsettende turer til verktøybutikken. Hvis vi hadde havnet i en ørken sammen ville kanskje den ene av oss være mest opptatt av hvor vakker ørkenen er fordi den skjuler en brønn, mens den andre kanskje bare ville være opptatt av å finne brønnen slik at vi kunne drikke av den og overleve ... kanskje vi etter en stund hadde klart å finne fram til et felles punkt, et sted sånn omtrent midt i mellom? Kanskje det ville modnet oss som mennesker? Kanskje vi slett ikke hadde trengt å oppleve det på ordentlig? Kanskje det hadde vært nok å lese om et slikt møte i en bok?
Kanskje det :) for hvis ikke hadde dine muligheter for modning vært over. mens jeg ville ha fortsatt med livet
Hmm, nå er jeg ikke helt med
hvorfor ikke det?
Tja .... tror ikke jeg er helt enig med deg. Samtidig tror jeg ikke bøkene/litteraturen har ALL ære for modningen vi gjennomgår med alderen. Derimot tror jeg modning er summen av mange ting, hvor lesing er en del av dette. Lesing kan åpne øynene for ting vi ellers kanskje ikke ville blitt oss bevisste. Og den kan gi oss kunnskaper som gjør at vi utvider horisonten og kanskje får økt forståelse på felter hvor vi ellers ville ha vært fordomsfulle.
Har en liten misstanke om at vi ikke tenker på det å bli moden på helt den samme måte. For når du skriver "at å lese kan åpne øynene osv" ja så mener jeg som deg men i motsetning til deg tror jeg ikke at den type kunnskap er med på å gjøre noen fortere/mer modne.
Det at vi leser er jo noe nytt for menneskeslekten mens det å bli moden ikke er det
Jeg opplever å bli mer kresen etterhvert. Dvs at det er mange bøker som jeg ikke ville lest idag som jeg leste for 20 år siden. Samtidig er det mange bøker jeg syntes var fantastiske for 20 år siden som jeg fremdeles synes er fantastiske. Jeg tror nok eksponering mot et stort antall bøker, både gode og dårlige, gjør at man blir bedre til å skille gode og dårlige bøker. Men sjangeren spiller samtidig inn: jeg "tåler" mer av enkelte sjangere enn av andre rett og slett fordi de interesserer meg mer ... og da blir jeg litt mindre kritisk til selve skrivingen.
Det er sikkert mye sant i det du skriver her. Det viktigste er å hele tiden være i forandring/utvikling og "trimme hjernen", slik at man ikke blir stående der stille (og "dum og deilig") på samme plass. ;o)
Sist sett
