En gamblers bekjennelser er en utrolig morsom og lettlest bok! Det tok meg to dager å lese den fra perm til perm, og jeg storkoste meg hele veien gjennom den. Det er ikke ofte man finner bøker om undertrykte, muslimske kvinner som ikke er brutale og gravalvorlige og det synes jeg var interessant. Hovedpersonen, Abeeda Ariefdien, er en skilt og uavhengig kvinne, mor til fire sønner. Helt siden mannen forlot henne for en yngre kvinne har hun stått på egne ben, noe hun i ettertid egentlig er svært tilfreds med. Hun forteller oss hvordan hun har kommet seg dit hun er i dag, med mange morsomme og tragikomiske historier. Uansett hva som skjer er hun full av mot og humor, noe som er beundringsverdig. Ved en tilfeldighet dumper hun innom byens kasino, og blir sakte, men sikkert spillegavhengig. På samme tid oppdager hun at hennes homofile sønn har aids, og han kommer til å dø om ikke lang tid. Selv om hun er en god muslim ( i alle fall stort sett), aksepterer hun sønnens legning og gjør alt for at han skal ha det bra den siste tiden han lever. Selv i denne triste situasjonen klarer hun å tenke klart og handle riktig. Bortsett fra når hun er på kasinoet da. Vi får også høre om hennes tidligere kjærlighetsforhold til søsterens ektemann, og hva som skjer når søsteren blir alvorlig syk.
Det er mange triste temaer i boken, men det blir likevel aldri trist. Abeeda forteller på en slik måte at man nesten ikke kan annet enn å le, nesten uansett hva som hender. Hun veksler mellom å fortelle om det som skjer i nåtiden og det som skjedde i fortiden. Fortiden henter en igjen uansett hva som skjer. Jeg synes historien er original, og at forfatteren skriver godt. Hun er både humoristisk og alvorlig på en gang, nesten litt bitter.
Jeg synes boken er liten perle, som absolutt flere burde lese. Den gir et annet innblikk i det muslimske livet, og viser at det finnes andre muslimer enn de som ønsker å sprenge folk i lufta, og som faktisk lever et moderne liv. Noen ganger tror jeg vi glemmer det, for mye av litteraturen som omhandler muslimer og islam er gjerne trist og vond. Denne boka er ikke slik. Hadde det vært flere som Abeeda tror jeg flere hadde fått en annet syn på muslimer!
Viser 2 svar.
Har ikke lest boka . ennå.Men det vesle jeg har av kjennskap til muslimske kvinner,i Norge og Sudan og Egypt,så vet jeg at de aller fleste er helt ok mennesker.Mange er omtrent så "muslimske " som jeg er "kristen". Altså ganske så avslappet.Dessuten er de forbløffende tøffe,veldig direkte og ikke alltid så underdanige som vi stort sett tror.
Nettopp! Det er det jeg prøver å få fram!
Sist sett
