Jeg liker i utgangspunktet Stig Larsson godt, Komedin 1 står feks veldig høyt i kurs, men denne boken kom jeg aldri helt inn i. Noe av forklaringen er sikkert at jeg ikke er så god på svensk, men jeg vil og påstå at det er noe irriterende ved formen og måten han skriver på. Alle disse ... pausene, gjentakelsene, kursiv/fet tekst og det muntlige språket blir noen ganger litt plagsomt, det forstyrrer selve lesingen, spesielt i de korte prosadiktene. Men nå det er sagt er han til gjengjeld utrolig god på de lengre stykkene, der holder han meg fast og ryster meg.