jeg har ikke gitt fra meg eneste bok; det er litt av sjela mi. Har også en bokhylle (god forvist til kjelleren...) med barnebøker, mine og mine barn sine, samt noen jeg har "arvet" fra min mor. Husbonden er også glad i å lese så samlingen øker. Biblioteket blir flittig brukt; man kan ikke bare kjøpe... Jeg fikk også "lov" av bibliotekaren å gå over i voksenavdelingen før tida; husker hun gikk etter meg for å passe på at jeg kun så på "passende" bøker..:-) Bøkene fortrenger interiørhensynet (derfor fikk jeg litt bakoversveis over å lese at noen sorterer etter farge...), det (sammen med katten:-) gir huset sjel!
Viser 1 svar.
Måtte le litt da jeg leste innlegget ditt vedr bibliotekaren som fulgte deg... ;-)) Synes å minnes at jeg måtte ha skriftlig tillatelse fra min mor da jeg fikk tilgang til voksenavdelingen.., men det kan være minnet som spiller meg et puss (er tross alt blitt 42... ;-) ) Vi hadde en diskusjon her hjemme en gang vedr plassbehov og hvordan få mer plass... Min mann ba meg da om å kvitte meg med noen bøker; jeg hadde jo lest dem... Mitt svar til han var som følger: "Hva om du kvitter deg med noen cd'er..(han er musikkfreak!- med samlemani)Så diskusjonen tok raskt slutt. :-)) og siden har det ikke blitt diskutert mer vedr det.
Og når det gjelder interiør, det første jeg ser etter når jeg inntrer i nye hjem, er bokhyllene (elsker å studere andres bøker - vi får jo med en gang et lite ekstra inntrykk av å se boktitlene..)og desto mer overrasket blir jeg når jeg ikke kan finne en eneste bok.. Jeg som er sær??
Sist sett
