Bokelskere.no

Det med "bad boys" tror jeg ikke jeg vil kommentere... :)

Enig i at Shakespeare har skildret en herlig tvers igjennom ond figur. Til å begynne med er han jo svært så selvsikker og bruker humor, også overfor publikum, etterhvert som det strammer seg til blir det slutt på det.

Han er jo også forfengelig:

Richard akt 1, scene 2 etter at Anne har sagt ja:

Mitt hertugdømme mot ein tiggarslant på at eg hittil ikkje såg meg sjølv. Ja, ved mitt liv, ho synst om ikkje eg kan sjå det, at eg er ein velskapt mann. Ein spegel må eg koste på meg no, og hyre ei sneis skreddarar ell’ to, som pryder kroppen min slik moten krev. Når eg har funne nåden hos meg sjølv, må eg vel koste på litt, så det varer!

Her viser han seg jo faktisk litt sårbar et øyeblikk. For det første tror han at Anne liker ham, vi vet jo ikke om hun gjør det, og selv om han allerede har tenkt å bare være gift med henne så lenge det er nyttig, så vil han se bra ut. Men så sier han: Når eg har funne nåden hos meg sjølv... Det er jo en mann som ikke har hatt det helt bra med seg selv dette her, selv om det ikke nødvendigvis skal over-psykologiseres. Det er i hvertfall interessant å se hvordan Shakespeare utvikler seg som forfatter, når man sammenligner Richard III med de flatere karakterene i de tidligere stykkene.

Jeg vil anbefale deg Laurence Oliviers adapsjon av stykket. Han har jo inkarnert det vi kan kalle den 'engelske djevelskapen' i seg selv, skjønt det kanskje er blandingen mellom Oliviers stemmeføring og Shakespeares penn som har æren for denne fremtoningen. Man blir aldri lei av å høre ham deklamere.

Må prøve å sjekke ut den ja. Tusen takk :)