Der er det igjen. ideen om at det er en motsetning mellom god kunst og meningsfylt kunst, og ideen om at meningsfylt kunst "trer politiske syn ned over hodet på romanene". Jeg syns meningsfylt kunst er god kunst, meningsløs kunst er enten en tur ned korketrekkeren eller drepende kjedelig. Jeg syns Ajvide Lindquist er en fantastisk forfatter nettopp fordi han har mye på hjertet når det gjelder mennesklige fellesskap og nordisk sosialdemokrati, for eksempel, og jeg syns Jan Kjærstad er en drepende kjedelig forfatter fordi han skriver fantastisk vakkert om ingenting.
Viser 2 svar.
Er "meningsløs kunst" kunst?
Misforstå meg ikke, jeg mener ikke at det er en motsetning mellom meningsfull kunst og god kunst. Men jeg mistenker at vi har ulik oppfatning om hva "mening" er i denne sammenhengen. Det er mulig dette har noe med personlig smak å gjøre. For meg er det utrolig kjedelig å lese romaner hvor det er opplagt at forfatteren fra begynnelsen av har hatt et klart politisk eller sosialt budskap som romanens fortelling skal illustrere.
Hvor hjerteløst det enn høres ut: det gjør ikke inntrykk på meg å lese en roman om stakkars, uskyldige barn i et krigsherjet land, hvis det eneste forfatteren ønsker å gjøre er å få meg til å forstå hvor ille det er at dette landet ble angrepet av et annet (viktig: jeg snakker her om romaner, ikke faglitteratur).
Hvis det derimot åpnes for tolkninger, hvis romanen inneholder tvetydighet, hvis historien tar vendinger som bryter med det jeg trodde var bokens budskap, da kan vi kanskje begynne å snakke om litteratur som kunst. Da tvinges jeg til å skjerpe sansene, til å reflektere over både bokas form og verdens tilstand slik forfatteren presenterer den. Det er altså ingen motsetning, men om boka beveger verden vil tiden vise. Jeg synes bare ikke det skal være utgangspunktet, verken for forfatter eller leser (her er jeg altså ikke på linje med Gert Nygårdshaug, som synes å mene det motsatte). Jeg vil nesten gå så langt som å hevde at klare politiske budskap ikke er forenlig med kunstens vesen.
Forresten, selv om jeg ikke er noen Kjærstad-kjenner, vil jeg tro at det er en del fans her inne som mener at han nettopp skriver godt om det å leve under det norske sosialdemokrati.