Bokelskere.no

Forskjellen er at hvis du bare har bøkene på digital skjerm, så kan de plutselig "bli borte", slettet, forsvinne. Det kan selvsagt vanlige bøker bli også (bli borte, og mistes). Men det er noe helt annet å ha ei ordentlig bok i bokhylla, som du kan ta ut og bla i og slå opp i, enn å ha en skjerm å lese fra. Digitale apparater kan bli ødelagt, og dermed hele "boksamlingen" din...

Papir mugner, tar fyr etc. Digitale filer holder seg trygt på harddisken, og du kan ta sikkerhetskopier av alt.

En ebok gir deg søkefunksjon som gjør det enklere å slå opp, og du slipper faktisk å forholde deg til hvor mye hylleplass du har når du kjøper store mengder bøker. Dessuten kan du slette det du ikke likte uten at det blir noe søppel.

Jeg må innrømme at som en person som har hatt alt av film og musikk på disk siden tidlig totusentall er det en merkelig idé at det digitale apparatet blir ødelagt og filene forsvinner.

Jeg anbefaler deg å få bedre vaner på sikkerhetskopiering om det er erfaringen din.

Dessuten er jo ikke fremtiden å lagre lokalt. Det er ikke som om Spotify går i stykker og all musikken blir borte, siden det ligger i et fellesarkiv alt henter alt fra.

Generelt er papirbøker upraktiske, men koselige, så langt jeg ser det.

Det er nettopp det der med at bøker er så mye koseligere å ha, ta i, kjenne på og bla i og lukte på og i det hele tatt ha et forhold til.

Selvfølgelig må man sikkerhetskopiere. Er det noen som tør å ha alt man vil ta vare på bare på pc-en? Jeg sikkerhetskopierer bildene mine. Har massevis av cd-er med kopier og en ekstra hard-disk. Men cd-er er heller ikke evigvarende, og heller ikke ekstra hard-disker... Men det blir ofte til at jeg savner slik det var før med bilder å sette i album. For nå blir det å lage bilder til et billedalbum en sjeldenhet man ikke lenger prioriterer.

På CD? Oi, du lever på nittitallet. Kjøp serverplass eller en skikkelig ekstern harddisk som er støtbeskyttet.

Og nei, ingenting varer evig-evig, men digitale filer varer lengre enn fysiske gjenstander. Jeg sitter her med falmede fotografier fra førtitallet. Jeg ville mye heller hatt en fil enn et solbleket foto det ikke er mulig å restaurere skikkelig.

Jeg må tilstå at jeg tilhører en generasjon som ikke har noe romantisk forhold til fotoalbum, men hver sin lyst.

Jeg kan skjønne det taktile elementet, og derfor tror jeg at det blir flere luksusutgaver av bøker i salg når eboka blir stor (med tykk lærperm, marmorerte ark, relieffskrift etc).

Jeg har da en ekstern harddisk.

Du har vokst opp i en tid der alt går så fort, og nå får du meg til å føle at jeg er helt forhistorisk...

Medievitenskapelig sett tilhører jeg «generasjon kaos», altså vi som er så vant til at medieformene endrer seg at det ikke innebærer noe angst eller bekymring.

Og dette er ikke ment frekt eller fornærmende, men det du snakker om er jo fenomener som er i ferd med å bli forhistoriske (c;

Vel, jeg vil ikke si at jeg har så stor angst eller bekymring fordi medieformene endrer seg så fort. Men det at alt er i så rask endring, vil vel ikke alltid si at alt endrer seg bare til noe som er bedre...? Må vi omfavne alt nytt bare fordi det er nytt? Uten røtter blir vi .... - rotløse...

Nei, jeg tror vi hverken blir rotløse eller omfavner alt fordi det er nytt. Vi tar jo med oss Shakespeare og Bibelen og alt mulig over i det nye formatet. Dessuten har vi lest tekst på skjerm i over tyve år nå, det er bare teksten som blir bedre. Og det er ikke som om musikken har blitt dårligere av å bo på en Ipod akkurat.

Ja akkurat , der sa du det. Våre verdifulle bøker som vi har masse minner , bare ved å betrakte dem.

Men er det at du har et bånd til et objekt en så stor verdi at neste generasjon vil bli fattigere om de ikke har den tilknyttningen? Jeg ser jo at det er mer romantisk med en skrivemaskin enn en laptop, men jeg ville ikke byttet, uansett hvor mye bestefar var knyttet til sin.

Ja, man blir jo glad i de bøkene man har. Det blir i hvert fall jeg.