På førsommaren var der tilløp til ein JonFosse-debatt. Jan Erik Vold skreiv eit kort innlegg i Aftenposten 4. juni. Eg har freista følgja, og har ikkje kunna sjå ein einaste kommentar. Inlegget går slik
Fire punkter til debatten
1. Jon Fosses dramaer er en blanding av Beckett og Vesaas. Det er en dødelig blanding.
2. Yasmina Rezas dramaer er en blanding av Beckett og Woody Allen. Det er en ekspansiv blanding.
3. Alle snakker om Jon Fosse (1959-). Ingen snakker om Sverre Udnæs (1939-1982), som er den første store fornyer av norsk dramatikk etter Ibsen. Udnæs' hovedverk Aske (1973) er aldri oppført på en norsk hovedscene. Udnæs er aldri oppført i utlandet.
4. Alle snakker om Knut Hamsun. Ingen snakker om Hans E. Kinck.
JAN ERIK VOLD forfatter, Stockholm
Og eg lurer: Kva meiner godeste JEV ? særleg pkt 1
Viser 1 svar.
Interessant...jeg tolker punkt 1. dithen at det "tyngste" og tristeste fra Beckett og Vesaas kan forenes i Fosse..og da blir det vel uendelig dystert og trist og døden nær...som det er i flere av Fosses verk. (Men selvsagt kan "baktankene" være helt andre)