Jeg syns boka var veldig tung i starten, hadde denne på særemnet sammen med Hvite Niggere og Dronningen Sover. Problemstillingen var om personene utvikla seg sammen med Ambjørnsens alder og om skrivemåten hadde noe å si på hvordan de blei oppfatta.
Skjønte jo etterhvert at de lange setningene og det muntlige språket her var med på å danne et bilde av den forvirra og litt utilpasse Claes Gedde. Men når jeg kom endel ut i den syns jeg den var hærlig :)
Sist sett
