Bokelskere.no

Jeg kan forstå at man reagerer på nedlatenhet ovenfor ikke-lesere. Ihvertfall hvis man ser på bøker som en form for underholdning i konkurranse med andre fritidsaktiviteter og tidsfordriv. Det er selvsagt ingen grunn til å gå med nesa i sky fordi man leser Jo Nesbø framfor å hoppe i strikk.

Men hva om vi betrakter samfunnet som helhet? Vi får høre at nordmenn leser mye, men det er først og fremst snakk om bestselgere og underholdningslitteratur. Klassikerne og de utfordrende bøkene forblir urørt av de fleste. Samtidig ser vi at verden er full av konflikter, mangel på forståelse, populisme og ignoranse. Man skal ikke trekke sammenhengene for langt her, men dette blir jo den gamle debatten om dannelse. Har kunst (inkludert litteratur) noen betydning for menneskeheten? Hvis man mener at den har det, er det ikke rart at folk som Dag Solstad og Harold Bloom blir dystre når de snakker om litteraturens posisjon i vår del av verden.

Dermed kan man også ha grunn til å rynke på nesa når man besøker hjem etter hjem hvor det knapt er en bok å finne. Særlig hvis eieren av dette hjemmet er en påståelig, brautende og anti-intellektuell person, som det dessverre finnes alt for mange av. "Bøker? Nei, denslags har jeg ikke tid til, haha. Men nå skal du høre hva jeg mener om innvandringen...!"

Er delvis enig med deg Nagel. Dersom de menneskene som ikke leser, - heller ikke er samfunnsengasjert eller bryr seg om hva som skjer med sine medmennesker,- da er jeg enig i at "dannelse" og kunnskap gitt via litteratur kan være "saliggjørende" på ulike vis.(IKKE underholdningslitteratur!)

Men heldigvis så finnes det mange mennesker der ute som tilegner seg kunnskap uten at de finner den i bøker. Aviser, samfunnsdebatter, egenvurdering og refleksjon er også gode kilder til "dannelse" på ulike nivå.

Men mennesker som uttaler seg i hytt og pine og som aldri blar opp i en bok, - aldri tar seg tid til å (re)vurdere sitt eget syn på omverdenen, - ja sånne folk er rett og slett en "mare" og gjør meg helt matt! Og mange av disse ser ned på alle som har utdanning, - alle som engasjerer seg og ser på verden i et litt mer globalt perspektiv (dvs opptatt av andre tinn enn bensinpriser, skattelette, innvandring og polpriser). Og ingen av de jeg kjenner i denne "sjangeren" leser bøker...

Haha. Er enig. Nå skal jeg være forsiktig med å trekke ikke-forskningsbaserte konklusjoner, men hos de som ikke leser i det hele tatt eller utelukkende leser underholdningsbøker, er det som regel mindre dannelse å spore enn hos dem som leser en del god og variert litteratur. Og dannelse handler jo om å orientere seg i og forstå det samfunn og den verden man lever i, altså å være det motsatte av en ignorant, f. eks. en halv- eller fullblods rasist.

Jeg syns man skal være forsiktig med å bruke ordet dannelse som et udelt positivt ladet ord. Etter mitt skjønn er det i beste fall et verdinøytralt ord som beskriver noe få mennesker før inntil nylig hadde tid eller anledning til å tilegne seg.

Det som først slår meg når en kikker litt nærmere på definisjonen av begrepet dannelse er at ordet "historie" går igjen. Litteraturens historie, musikkens historie, kunstens, filosofiens og ideenes osv.. Det handler altså i relativ begrenset grad om kunnskap til samfunnet her og nå.

En type utsagn som ser ut til å gå igjen her er at man gjerne er litt høyrevridd dersom man ikke leser og dermed innehar en god porson dannelse. Det er ikke så alt for lenge siden det holdt til en mildt sagt suspekt gjeng nede på kontinentet. Hiter og gutta boys hadde sin beholdning dannelse. Hitler var en skikkelig lesehest og det manglet ikke på boklig lærdom og universitetseksamner hos kumpanene hans heller.

Dette har jeg selvfølgelig lest meg til:)

Hvis du mener Hitler var et dannet menneske har vi nok delte meninger om hva dannelse er ja. Jeg har alltid oppfattet dannelsesbegrepet til å omfatte mer enn den borgerlige dannelsen, dvs gode allmennkunnskaper og gode manerer. For meg er det absolutt et positivt ladet ord, og det innebefatter som nevnt en utviklet evne til forståelse av samfunnet vi lever i og menneksene som bebor det, og en forståelse av og oppmerksomhet rundt hvorfor gitte normer og verdier eksisterer. Og etterleve disse så langt det er mulig. Jeg vil si at nestekjærlighet og en viss toleranse er evige verdier som inngår i dannelsesbegrepet. Å ikke til stadighet bryte loven likeså. Noe kunnskapstørst og nysgjerrighet er vel nødvendig for å bli og være et dannet menneske. Dette har jeg utledet fra noe en forsker sa på radio en gang, og det kan selvfølgelig diskuteres. Men jeg mener i hvert fall at det stort sett er en forutsetning for dannelse at man leser litt god litteratur. Og jeg har en følelse av at de som ikke leser bøker i det hele tatt kun leser VG og ViMenn, og dannelsen man tilegner seg derifra er begrenset vil jeg påstå.

Det kan også diskuteres om det å starte en verdenskrig og drepe 6 millioner jøder er dannet, men jeg mener i hvert fall at det ikke er det. ;-)

Poenget mitt var at dannelse er et litt foreldet begrep som jeg mener fort kan kalles både elitistisk og snobbete. Misforstå meg rett. Jeg mener at det å lese bøker, med fare for å repetere denne debattens argumenter til det kjedsommelige, er bra for folk. Det gir kunnskap, utvider ens horisonter osv.. Desuten ser jeg at du på en ny diskusjon har modifisert begrepet dannelse i forhold til det som kunne tolkes av tidligere og andres innlegg. Kommer sikkert tilbake til det ved en senere anledning. Jeg har likevel behov for å utdype mitt forrige innlegg.

Når det gjelder dette med Hitler og dannelse: Jeg mente ikke at Hitler var dannet. Jeg mente simpelthen at det er irrelevant hvorvidt han var det eller ei. Hitler var svært belest, ingen tvil om det. De andre lederene under ham hadde høye akademiske utdannelser. F. eks Goebbels, med doktorgrad fra universitetet i Bonn. Mange i naziledelsen ville nok høyst sannsynlig blitt regnet som dannede mennesker i sin samtid, kanskje med unntak av nettop Hitler. Paradokset blir dermed: Hvordan kan mennesker med så "gode" forutsetninger for å handle rett, være ansvarlig for slike grusomme handlinger?

Med andre ord er jeg uenig i det jeg oppfattet som å sette likhetstegn mellom dannelse og høy moral, samt det å definere ikkelesere og de som liker Jo Nesbø, men syns Melville og Mann blir tungt og kjedelig, som innvandringsfiendlige, ViMennlesende ignoranter.

Jeg skjønner at du ikke er enig i det, og jeg setter ikke absolutt likhetstegn ved det. Men tendensen blant dem jeg kjenner - og man kjenner jo ganske mange - er ganske tydelig mtp dannelse (min definisjon) og Nesbø/ViMenn vs Tolstoj/Morgenbladet. Nå kan man jo lese mye og etter hvert legge sin elsk på Ayn Rand o.l, men jeg tar sjansen på å påstå at stor litteratur stimulerer gode verdier og gode egenskaper, og gjør oss til bedre mennesker rett og slett. Man må ikke lese for å øke dannelsen, men det hjelper.

Paradokset du nevner er jo spennende. 'Før hanen galer' handler vel om dette.