Bokelskere.no

Er ikke veldig bevisst på hvem jeg svarer nå, så det er sagt. Har lest alle innleggene nå og tenker at for meg er det vanskelig å ikke være litt enig med alle:) Eller i hvert fall mange.

Jeg har undret meg mye over hva det er som gjør at svært mange mennesker, folk som selv liker å lese, men også folk som strengt tatt ikke leser noe særlig selv, ser på lesing som noe "høyverdig". Noe verdifult man i det minste bør begynne med, dersom man ikke allerede gjør det. Barn bør oppfordres til å lese sies det. Jeg vil uten tvil også oppfordre barn til å lese. Men hvorfor? Det må selvfølgelig skytes inn at et viktig poeng med å oppfordre barn til å lese er jo selvsagt lesetreningen i seg selv, men det er ikke det hele.

Hva er det så som gjør at folk mener at det å lese er så verdifult i seg selv? Min mormor hadde hverken tid eller økonomi til å lese bøker. Likevel husker jeg godt hvordan hun reagerte da jeg som 10-åring lå på sofaen og leste en eller annen guttebok. Hun ga tydelig utrykk for at det var veldig bra at jeg likte å lese, for det ble man klok av. I vår kultur (Et vidt begrep,I know) er det en tradisjon for at lesing er en kilde til kunskap. Man blir som min mormor en gang sa klok. Hvem vil ikke framstå som klok? Intellektuell om du vil.

Si meg hva du lese og jeg skal si deg hvem du er? Eller enda bedre. Si meg hvilke bøker du har plassert i "Avbrutt"..

Bøker eller film? Ribbe eller lutefisk? Epler eller pærer? Ja takk begge deler.

Hei Evert.

Du lurer på hvorfor man skal trigge barn til å lese, utenom lesetrening. Da jeg studerte pedagogikk i tidenes morgen, lærte vi, og erfaringsmessig at når barn leser, blir de flinkere til å skrive selv, de får utviklet fantasien og lærer å se bilder av det de leser og kjenne seg igjen i situasjoner. Det er også en god måte å lære tolke språket vårt og fremmedspråk. Det er også en kilde til det sosiale. Barn som leser de samme bøkene har noe å snakke om, og da kommer de sosiale ferdighetene frem. Akkurat som forumet her får oss til å diskutere bøker vi liker eller ikke liker fullt så godt. Kort forklart..:) Ann-Iren

Det jeg "lurer" minst på i denne sammenhengen er hvorfor man skal oppfordre barn til å lese. Jeg har selv lest min ped. For å bli fort ferdig med, men likevel ha det sagt, kom jeg i skade for å putte alle skolemessige/pedagogiske gevinster av barns lesing inn under lesetrening.

Lesing som syssel har høy status. Det gir mye kulturell og inellektuell kred. Man blir klok, osv.. Hvorfor er det slik?

Ja,ja kanskje ikke en hel generasjon da, men litt eldre.Uten å ville virke overlegen altså. Ble litt ivrig. Jeg føler meg forferdelig gammel etter at barnabarna har begynt på skolen og mener at jeg hører hjemme på nationalhistorisk museum.

Det er mulig jeg er litt trøg i dag, men jeg er ikke helt sikker på hva du mener..men jeg tror du spør hvorfor man blir klok av å lese bøker evt som barn. Er det noe fasit svar tror du? I gamle dager var det de rike ungene som hadde mulighet til å lese de fleste og beste bøkene, de som hadde dårligere kår måtte nøye seg med det de kunne få tak i. Den gangen var rike unger mye klokere,men det var fordi de hadde muligheter som fattige ikke hadde fordi de måtte jobbe i tidlig alder. Derfor antok man at de rike barna var flikere og smartere fordi de var rike, men det var vel heller fordi de hadde muligheter, bøker og skole. Men med tiden har det forandret seg, det spiller ingen rolle om vilke kår du kommer fra fordi vi er så heldig å ha fått bibliotek bla. Og alle har skolegang. Men, det er mulig jeg er på feil spor.. En annen vinkling er at bøker gir oss innsyn i ting man kan og ting man kan lære. Dette tar vi med oss ut i livet, og kan vise til at aha dette kan jeg noe om, og vi liker alle å få tilbakemelding om at man er klok. Bøker kan man diskutere å mene noe om sammen med andre, sosial trening, man lærer av hverandre, ser ting fra nye vinkler. Hvorfor, tja det er vel arven vår, vi som egentlig kommer fra små kår, har hørt fra vi var små at vi måtte lese for å komme noen vei, jeg er den andre etter farfaren min som har høyskole utdannelse. Men, jeg fått høre hele livet at jeg er boklærd. Nå er nok jeg en genrasjon eldre en deg, så sånne ting er vel litt gammelmodig, jeg vet ikke.Roter jeg det til nå? Noen andre innspill? :) :)

Du har et poeng her, Evert. Innerst inne da, så må man vel innrømme at man synes Heidi H har et poeng... Men så ville det jo være snobbete eller ørlite politisk ukorrekt å uttrykke det, og Aina har jo også et poeng i sitt svar, fordi folk som ikke leser er da også fantastiske mennesker, mine foreldre for eksempel. Men det er vel helst det at jeg synes de går glipp av så mange fantastiske opplevelser hvis de lar være å lese.

Du skriver at

Hvem vil ikke framstå som klok? Intellektuell om du vil.

Intellektuell er egentlig heller ikke helt politisk korrekt å omtale seg selv som her i landet, er det? Det er vel i Aftenposten eller Morgenbladet det har vært en debatt om vi egentlig har noen ekte intellektuelle her til lands? Ble Jonas Gahr Støre nevnt? Intellektuell er i hvert fall et stort ord, eller er det bare min norske husmannssjel og janteloven ligger i underbevisstheten?

Klok vil man gjerne være, og det er et litt enklere ord, men klok innebærer mye mer enn boklig lærdom. Det inkluderer også sosial kompetanse og det lærer man ikke nødvendigvis av bøker. Et menneske med perspektiv på ting vil man gjerne være, og det er der boklesing kommer inn. Både lesing av skjønnlitteratur og faglitteratur kan bidra til å få perspektiv på ting, utvikle evnen til å se ting fra flere sider med andre ord. Det finnes helt sikkert mange kloke, perspektiv-rike mennesker som ikke leser bøker, men jeg tror boklesing hjelper jeg da, politisk korrekt eller ikke...