Ja, takk begge deler. Men hvorfor bruker jeg en -til to dager på en god krim og flere måneder på en roman?
Har holdt på med "Siste natt i Twisted River" i over en måned, "more or less" og har såvidt kommet halvveis. Tok meg en pause fra den i går og begynte på Unni Lundells "Sukkerdøden", og er snart ferdig:(. Det er nok 100 - 150 sider mer i John Irving sin, men allikevel.. Betyr det at Unni Lundell skriver enkelt/ spennende evt begge deler og John Irving er litt tyngre og tråere?
Har hatt veldig sans for Irving tidligere. Har vel lest alle de romanene han har gitt ut på norsk, men dette fenger ikke.
Viser 9 svar.
Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å bruke så mange sider på å fortelle en, egentlig, ganske god historie. Jeg mener at John rving ikke tar leserne sine på alvor. Her er min anmeldelse: http://kristiansymseboker.blogspot.com/2012/05/siste-natt-i-twisted-river.html
Jeg har alltid like gjerne sett krim på film, da jeg føler at krimbøker utelukkende er underholdningslitteratur. Når jeg først har tid til å lese vil jeg at det skal gi meg noe litt mer enn bare det. Men det er vel mest fordi jeg ikke har så mye tid. Pluss at min kjære nok ikke lar meg lukke meg inne i en bok hver kveld, så da blir det som regel en god film sammen i stedet. Men ja, krim er mer lettlest enn mye annet. Det er vel først og fremst fordi de som regel er handlingsdrevet og ikke språkdrevet eller spesielt krevende på noen plan.
Jeg er enig med deg at en god krim eller en spenningsbok går kjappere å lese en de fleste romaner. Jeg leser mest spenning... inne imellom krim, fordi jeg gjerne blir litt rastløs av romaner som tar meg evigheter å lese. Men noen ganger trenger jeg noe litt dypere eller mer tankevekkende og da tar jeg meg tid til en god roman.
Jeg fortsetter nok på Irving etter jeg har lest ferdig Lundell.
Et godt råd hvis en føler at noe går litt trått er å ta frem en god krim. Trodde jeg begynte å få lesesperre, men det hadde jeg altså ikke:)
Enig i at det er god avkobling å lese krim innimellom mer eller mindre tunge romaner. Etter å ha lest en meget god roman som jeg har blitt helt "bortevekk" i, så må jeg som regel ha en liten pause for å fordøye romanen. Da er det greit å gå løs på en krimbok for å få noe helt annet å lese på.
Jeg har akkurat begynt på "Sukkerdøden". Har lagt merke til at det er korte kapitler og mange halve sider. Og lettlest, ja. Gleder meg til å begynne på "Siste natt i Twisted River", hadde tenkt å ta den for meg når nettene blir lange og mørke... Som deg har jeg hatt meget stor sans for John Irvings tidligere utgivelser, helt siden jeg startet med "Garps bok" for mange år siden. Sier du at denne siste fra Irving er en skuffelse?
Litt usikker på hva jeg skal svare på det. Det er ihvertfall den av Irving sine romaner som har engasjert meg minst, og den eneste jeg har hatt problemer med å fullføre.
Kan være det at han tidlig skaper en forventning om at noe stort skal skje, noe som følger hovedpersonene gjennom boken, men så tar det liksom ikke av. Tidligere har jeg, i de fleste, og spesielt de første romanene (Garps bok, Hotel New Hampshire, En bønn for Owen Meany) kost meg med de herlige personbeskrivelsene og de undefundige karakterene, men her synes jeg ikke han helt får det til. Det er en haug med bipersoner som gjør det hele litt uryddig for meg.
Men for all del. Mye bra, og mange gode skildringer av mennesker. Savner bare litt driv i selve historien som fortelles.
Jeg synes har er svært nær sitt beste her, liker spesielt at han "leker" med leserern (og kanskje kritikerne) når det gjelder det biografiske. Bokens hovedperson er til forveksling lik, i alle fall har han mange likheter med John Irving selv. Danny Angels bøker har alle selvbiografiske trekk, men forfatteren hevder at det han skriver er fiksjon...Veldig morsomt, særlig for dem som kjenner hele forfatterskapet Her er jo også tragedier og skjebner som overgår det meste, i kjent Irving-stil. Og nydelige fortellinger om det å være fedre og sønner
Det høres oppløftende ut. John Irving på sitt beste gir leseren en del utfordringer. Jeg gleder meg fortsatt til å ta fatt på boka.