Bokelskere.no

Jeg har i sin tid lest boken Bury Me Standing (på norsk: "Begrav meg stående") av Isabel Fonseca. Fonseca har skrevet en glitrende bok om europeiske sigøyneres kultur og forhold til majoritetsbefolkningene rundt i Europa.

Jeg kjøpte Gypsy Boy av Mikey Walsh i håp om å lære enda mer om sigøyner-kulturen. Det skulle vise seg at jeg fikk noe helt annet enn jeg trodde med denne boken...

Forfatternavnet "Mikey Walsh" er et psevdonym. Forfatteren er født og oppvokst i en sigøynerfamilie i England, og i boken Gypsy Boy forteller han om hvordan han fra han var ganske liten ble slått og hundset av faren. Senere blir Mike også seksuelt misbrukt av et familiemedlem. Dette er en rystende overgrepsfortelling, og ikke den "læreboken i kulturforståelse" som jeg hadde forventet da jeg startet å lese den... Mikey forklarer imidlertid for leseren hvordan maktfordelingen i hans familie er preget av sigøynernes tradisjoner og kjønnsrollemønster, og hvordan dette innebærer at for eksempel hans mor må tåle farens voldsbruk mot både barna og seg selv; hun ville ikke hatt mulighet til å klare seg på egen hånd, om hun hadde ønsket å forlate sin mann. Som tenåring (og "voksen" i sigøynerfolkets øyne) klarer Mikey omsider å bryte ut av sin kultur og sine overgriperes jerngrep. Det er slik sett en fortelling med en "lykkelig" slutt...

Jeg er litt ambivalent i forhold til denne boken. Ærlig talt vet jeg ikke helt om jeg klarer å tro på dette som en sann historie - kanskje nettopp fordi den inneholder så mange hjerteskjærende scener. Samtidig vet man jo inderlig vel at noen barn ulykkeligvis har det ufattelig ille. Jeg har altså i og for seg ingen grunn til å betvile bokens sannhetsgehalt. Kanskje er omslagsbildet en medvirkende årsak til at jeg ikke helt klarer å "slå meg til ro med" at denne boken er det den gir seg ut for å være: Omslaget har et foto av en liten rødhåret gutt med et skjelmsk smil og et lurt blikk - riktig en liten røverunge. Av innholdet fremgår det med all tydelighet at "Mikey" var en liten gutt med stritt, svart hår, som på ingen måte hadde noen grunn til å se på omgivelsene med et skjelmsk smil. Jeg opplever en så sterk dissonans mellom omslaget og innholdet i boken at jeg rett og slett blir litt provosert: har ikke de som godkjente dette omslaget, lest boken???

Det er i skrivende stund knapt gått et døgn siden jeg leste ut "Gypsy Boy". Kanskje må jeg fordøye boken litt lenger før jeg klarer å avfinne meg med den grusomme barndomsskildringen jeg har blitt "lurt" til å lese. Boken har i alle fall gjort et sterkt inntrykk på meg; fullstendig i villrede har jeg gitt den terningkast 5....

Jeg synes dette var en godt fortalt historie, som gir innblikk i et veldig lukket miljø. Men avisartikler, tv-dokumentarer og personlige opplevelser gjør at jeg ikke kan se noen grunn til å tvile på sannhetsgehalten.

At omslagsbildet på en bok av en anonym forfatter ikke stemmer helt med virkeligheten når det gjelder hårfarge, synes jeg ikke spiller noen rolle. Det som imidlertid er mer irriterende, er at gutten på bildet har førti/femtitallsklær og -sveis, og en hestetrukket vogn i bakgrunnen.....mens boka foregår hovedsaklig på åttitallet! Det beskrives også hvordan de hadde moderne campingvogner, fine biler og bra klær, så bildet passer absolutt ikke.