Den tredje boken i Vilhelm Mobergs store verk om utvandringen fra Sverige til USA på 1850-tallet er som de andre todelt. I den første møter vi Kristina og Karl Oskar harde arbeide og langsomme framgang til en slags velstand. Den første av de to bøkene begynner med at Karl Oskar det fjerde året hører øksehugg i nærheten, og etterhvert kommer en hel kolonni av svensker og bryter opp nabotomter. At de endelig får naboer trekker Kristina ut av ensomheten. Hun har knapt truffet andre mennesker, og er dermed ikke stø i engelsk, så hun er glad for at det er folk med hennes eget morsmål som slår seg ned i nærheten. Hennes situasjon er lett å sammenligne med dagens innvandrerkvinner, dette gjelder også det store antallet graviditeter. Nybyggerne lager seg et samfunn med skolestue og planlegger kirke.
Religionen hadde en stor plass i livene hos mange på den tida, både i Sverige og i Minnesota var det folk som sluttet seg til religiøse sekter. Kristina og Karl Oskar prøver å leve som gode lutheranere, og da det nye naboparet tropper opp i svart på en søndag og sier at de må ta avstand fra Ulrika som har blitt baptist, står ekteparet sammen om å drive de fordømmende menneskene på dør. Kristina tenker mye på sitt forhold til Gud og ABBA-guttene beskriver dette forholdet i Du måste finnas: http://www.youtube.com/watch?v=a2idVI73ais. Veldig dramatisk intro på denne låta, med akkordprogresjoner typisk for musikalsjangeren. Den akkorden som kommer etter første setning, har trekk til resitativ fra operahistorien. Åpningen minner også om Chess.
Jeg likte denne tredje boka bedre enn de to foregående fordi Moberg nå går mer inn i refleksjonene hovedpersonene gjør seg. Hva er den egentlige grunnen til at de reiste? Har de oppnådd det de drømte om? Hvordan takler de den totale atskillelsen fra hjemlandet og sine kjære der?
Sist sett
