Bokelskere.no

150 år er det i år sidan Aasmund Olavsson Vinje reiste til Trondheim for å vere med på kongekroninga. Minna frå turen samla han i "Ferdaminni fraa Sumaren 1860", til jubileet gitt ut på ny i (dessverre) modernisert språkdrakt. Vinje er både - naturleg nok - bunden av tida si og har stor aktualitet. Her er Noreg på veg ut av nasjonalromantikken, men likevel fullt av poesi (som i "Ved Rundarne"), samtidig som realismen trengjer seg på, som i historia om den gamle grauten på Grut. Noreg er i ferd med å bli moderne. Det er dette som i litteraturen kjem til uttrykk som poetisk realisme. Eg byrja på boka i sommar, på veg opp til og ned frå Trondheim, i Vinjes fotspor, om enn med tog, og gjorde ho ferdig no. Endeleg har eg lese alle ferdaminna i denne boka! Refleksjonar om reise er så visst ikkje noko nytt fenomen!

Jeg så nylig en anmeldelse av boken "En gjenreise. Ferdaminne etter A.O. Vinje", som kom ut i år (2010). Forfatteren av den boken, Jon Severud, har reist i Vinjes fotspor, og skrevet om sine opplevelser. NRK.no - anmeldelse av "En gjenreise" - Severud får bra skussmål av NRKs litteraturkritiker, som også fremhever hvor nyskapende Vinjes ferdaminner var.

Jeg har Vinjes ferdaminner liggende, og bør vel få lest dem før jeg skaffer meg Severuds, tror jeg... Takk for påminnelsen!

Severud deltok faktisk på tilstelningen jeg var på i ettermiddag. Han fortalte om prosjektet sitt, og det hørtes veldig interessant ut. Interessant var det også å høre hans anekdoter om Vinje, spesielt om Vinjes temmelig anstrengte forhold til Bjørnson. Tror Severuds Gjenreise er verdt å få med seg, men er enig i at en trolig bør lese originalen først.

Det høres ut som en glimrende lørdagsaktivitet du har vært på i dag! Vinje var nok ikke den eneste som hadde et anstrengt forhold til Bjørnson, forresten... men de to karene må jo ha vært svært så ulike, vil jeg tro, av både sinn og skinn. Skal tro om Edvard Hoem i sin Bjørnson-biografi sier noe om Bjørnsons forhold til Vinje??? ;-)

Ja, opplesing, anekdoter, skuespill, sang og musikk er ikke å forakte som lørdagsunderholdning ;)

Severud fortalte at Bjørnson og Vinje forsontes da Vinje lå for døden (tror det var rundt 1870). Bjørnson besøkte Vinje på sykehuset og Vinje måtte innrømme at Bjørnson faktisk var en ganske god dikter, likevel ;)

Ja, eg eg har lese Vinje og Severud parallelt. Det var interessant!

Dét tror jeg på. Parallell-lesning var jo også en mulighet...!

Har nettopp komme heim frå ei jubileumsframføring av Ferdaminne.. på Stjørdal bibliotek. Tidlegare har eg berre lest utdrag frå boka, men no har eg fått lyst til å lese ho frå perm til perm. Miksen av skildringar, poesi og journalistiske observasjonar tiltaler meg. Det var òg artig å høyre Vinjes tankar om Trøndelag, Stjørdal spesielt, og folka som levde her den gong. Det ideelle må jo vere å gjere det slik du har gjort; lese mens ein ”går” i forfattarens fotspor.

Har stadig tenkt jeg skulle lest denne, men ikke kommet så langt! Jeg skal prøve å huske det til sommeren! :-)