Bokelskere.no

Du spør om hvilke bøker de bør få GLEDEN av å lese. Lista over hva jeg mener de bør lese for fornuftens skyld, for å forstå verden og sine medmennesker, er lang og inkluderer mye av det som er nevnt. Men hva tror jeg kan gi den samme gnistrende leregleden til sønnen min som det har gitt meg?

Sandman-tegneseriene til Neil Gaiman. Mesteren og Margarita. Andre Bjerke. Tolkien. Bøker som ikke er så rota i virkeligheten at det spiller noen rolle om virkeligheten endrer seg.

Det var ikke et lett spørsmål, men jeg tror jeg så absolutt hadde villet at neste generasjon etter meg hadde lest "I morgen da krigen kom-serien". Den serien er gripende og får en virkelig til å tenke..

Her er tidligere nevnt bøker som jeg også vil at mine etterkommere skal fatte interesse for.
Biografier har jeg litt tro på, da er ønsket om å lese mer av den bestemte forfatteren til stede slik har det i allefall vært for meg.
Jeg skulle ønske de og flere vil lese dokumentar- bøker av f. eks. Dagfinn Grønoset . Han skriver om menneskers slit og strev i dagliglivet i utkantstrøk, om hverdagsmennesker han har møtt og som forteller sin livshistorie til ham.
Sterke bøker som "Anna i ødemarka, Tater Milla og Gunhild fra skogene og flere. Det er verdifullt og viktig at slike historier blir lest, det er en del av vår nære historie.

Islendingesagaene! De er vanskelig nok å få tak i nå, og jeg tipper det ikke finnes nok interesserte mennesker til at de blir lettere å få tak i senere.

Den eldre og yngre eddaen må også nevnes.

For øvrig må Goethe, Ibsen, Hamsun, Garborg, Jan Kjærstad og James Joyce være med i listen.

Jeg støtter islendingesagaene og Snorre! Og vil også legge til skjønnlitterære verk som samtidig gir innsikt i historie: Undset, Falkberget og samtidslitteratur av 1800-tallsforfattere. Og så får jeg nevne at jeg allerede har forsynt en av dem med Per Hanssons "Og tok de enn vårt liv" fra litt nærmere historie.

Mine biografier (Mandela, Olav H Hauge, Undset, Benkow, Gro Harlem Brundtland for å nevne noen)håper jeg at mine barn skal sette seg ned å lese en gang. Dette for å få innblikk i verden på en litt annen måte enn de gjør ved kun å se nyheter og lese aviser.

Diktbøkene mine: Olav H. Hauge, Haldis Moren Vesaas og Stein Mehren; ja,- disse bøkene håper jeg vil følge "alle slekters gang".

Jeg forstår at du er inspirert av De glemte bøkers kirkegård. Zafon er en dyktig forteller. Jeg hadde også stor glede av bøkene hans. Særlig den første. Når det er sagt, så tror jeg nok verdenslitteraturen har mye annet å by på som kunne fortjene en sikker plass for de kommende slekter.

Her hjemme er bør vi ta vare på vår litteraturarv gjennom de virkelig Store for meg: Ibsen, Hamsun, Undset, Vesaas, Duun og mange flere. Av samtidslitteratur ville jeg sørge for at ettertiden i hvert fall fikk oppleve Stein Mehren, Jan Kjærstad og Roy Jacobsen. Men Hukommelsens boksamling burde nok være langt større. Selv om vi holdt oss bare til Norge.

Og av de spanske, synes jeg både Cela og Cervantes fortjener en solid plass. For øvrig synes jeg Falcones' fortelling om Havets Katedral er spesielt god. Anbefales, dersom du syntes Zafons fortellinger fra Barcelona var spennende.

Det viktigste med bøker er at vi liker å lese dem, ikke hvor lette eller tunge litterater vi er. Det er som med musikk, noen stuper inn i de voldsomste Wagner-operaer og drømmer seg bort. Andre koser seg med populærmusikk. Det ene er ikke bedre enn det andre. Det finnes nok av boksnobberi. Som jeg sa: Zafon er en knallgod forteller. Det er John Grisham også. Og Stephen King. De er superdyktige i sitt håndtverk. Og bør berømmes for det. Og de leses over hele verden. Alle kan ikke være Nobelpris-kandidater. :)