For meg innebærer musikk aktiv lytting og lesing full konsentrasjon. Derfor er dette vanskelig å kombinere. Bakgrunnsmusikk vil for meg kun virke forstyrrende. Unntaket er når jeg lager mat.
Stillhet er beste bakgrunn for mine leseropplevelser. Jeg stiller meg uforstående til å kunne oppleve for eksempel Molværs musikk og samtidig tilegne seg mangfoldet både språklig og innholdsmessig i en roman.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at foreningen av to såpass ulike og krevende kulturopplevelser mer ødelegger enn kompletterer hverandre. Hvis man da ikke enten skumleser eller lar musikken ligge som innholdsløs lyd i bakgrunnen. Men da gir man vel ikke verken forfatter eller komponist den oppmerksomhet de fortjener?
Viser 2 svar.
Jeg har en helt annen tilnærming til musikk enn til litteratur. Musikk for meg krever ikke nødvendigvis "aktiv lytting", i den forstand at jeg mer sanser og nyter musikk heller enn tolker og analyserer. I den forstand er litteratur og musikk helt forenelig for min del, da musikk ofte forsterker en stemning i en bok, slik noen nevner her. Jeg tror nok det er noe i det at ens personlighet spiller inn på hva man foretrekker her. Å sitte meg godt til rette i sofaen under leselampa med en god kopp te og Molværs fantastiske toner i stereoen betyr dermed ikke at man verken skumleser eller gjør urett til musikken. For min del høres det kun ut som en fin kveld.
Når det er sagt er jeg også enig med Olav som mener at den hyggeligste bakgrunnen man kan få er regn på ruta, vind ute og fyr på peisen.
Skjønner godt hva du mener, men her er vi nok bare ulike. Multitasking har aldri vært helt tingen for meg. Slutter meg for øvrig også til Olavs definisjon av god bakgrunnsmusikk.
Sist sett
