Bokelskere.no

Franz Kafka: Prosessen i teikna versjon

Dei fleste litteraturinteresserte kjenner Franz Kafka sin roman ”Prosessen” – og dei veit at boka handlar om ein namnlaus mann (vel, mest namnlaus) som får ei namnlaus anklage retta mot seg, og som vert ført frå kontor til kontor i ein endelaus prosess han ikkje skjønar noko av. Men få har faktisk lese boka. Til det er teksten for tung og trykkande for dei fleste.

No er boka kome som teikneserie – eller rettare sagt, som ein såkalla grafisk roman. Boka og innhaldet har vorte lettare å få med seg, samstundes som stemninga og den litterære presentasjonen i originalboka er godt teke i vare. Det er den franske kvinnelege teiknaren Chantal Montellier som står for illustrasjonane, som er haldne i svart kvitt.

«Noen måtte ha baktalt Josef K, for en morgen, uten å ha gjort noe galt, ble han plutselig arrestert.» Slik opnar ein av dei største klassikarane på 1900-talet. Hovudpersonen Josef K vert ein morgon arrestert av uforklarlege grunnar og må kjempa for å forsvara seg i ein forvirrande straffeprosess.

Men kva handlar ”Prosessen” eigentleg om? Nokre har tolka det som det einskilde mennesket sin kamp mot eit overveldande statleg byråkrati, eller statleg kontroll – ein forløpar for George Orwell sin framtidsroman ”1984”. Jean-Paul Sartre såg på boka som ein allegori over jødisk identitet i ei verd med ibuande antisemittisme. Romanen kan også lesast som ei skildring av ei marerittaktig draumeverd, gjennomsyra av Kafka sin frykt for ein dominerande far. Det finst med andre ord ingen bestemt tolking av dette underlege verket.

Den teikna versjonen tek godt vare på den den dystre, realistiske og meningslause – og ikkje minst urovekkjande – atmosfæren i originalteksten og kan absolutt anbefalast.

Prosessen : tegneserieroman / Franz Kafka ; illustrasjoner Chantal Montellier ; manus og bearbeidelse David Zane Mairowitz. Omsett norsk av Alexander Leborg. Minuskel forlag, 2010

Takk for et veldig interessant innlegg om "Prosessen"! Jeg leste den selv mens jeg var i tyveårene, men det er nok på høy tid å gjenlese boka! Det fikk jeg faktisk lyst til etter å ha lest ditt innlegg. ;-)

Ja, men det var hyggeleg! Teikneserieversjonen - eller originalen? Las sjølv Moby Dick i sommar, trickset var å skru ned tempoet, ha god tid - omlag som sykkeltur kontra bil. Leserytmen må vera ein annan.

Det er jeg faktisk helt enig med deg i! Mange av de gamle klassikerne egner seg ikke for rush-lesing, rett og slett. Jeg er f.eks. nettopp ferdig med Thomas Manns "Buddenbrooks", og noe av cluet var å bruke god tid på boka. ;-)

Enig! Greier ikke å la være å komme med et innlegg i klassiker-debatten igjen jeg nå ;) Det er vel en sammenheng her mellom at en bok er en klassiker og at den ikke egner seg til rush-lesing. Det har noe med antall "lag" i verket, undertekst, tematikk å gjøre. En klassiker blir man ikke nødvendigvis ferdig med etter at boka er utlest. Etter sykkelturen må sykkelen vaskes og gnis litt på, kjedet må oljes og bremsene sjekkes, og det kan ofte også ta endel tid. Det at en bok åpener for mange ulike tolkninger er vel et hovedkriterium for at den er klassikermateriale, dermed må lesingen ta (gis!) tid, da kommer de store opplevelsene :)

Leste Prosessen på tysk for noen år siden og det tok nok sin tid ja, og ikke på grunn av språket, for det er ikke språket som krever tankevirksomhet i denne boka, eller verket, som den tynne lille lefsa bør kalles. Har ikke lest hele om igjen, men tatt den fram noen ganger og lest begynnelsen om igjen. Vil gjerne slå et slag for å lese den på originalspråket, det er ikke spesielt vanskelig tysk, men det er uttrykksfull tysk.

I Buddenbrooks er det andre kvaliteter som har gjort den til en klassiker, og den ser jeg fram til å diskutere i en annen tråd :)