"Sønnen", om dei siste tiåra i kinesisk historie, er ei bok som eg har fått frå forlaget, og som eg kanskje derfor har lese meir av plikt enn av lyst - ho stod no der i hylla med bøker om Asia og venta. Så viser det seg at historia er levande fortald, ofte me dislett av det skjønnlitterære, og med driv. Ikkje bortkasta, nei.
Viser 1 svar.
Det er noen år siden jeg leste den, men syns å huske at den var ganske interessant, selv om jeg ikke løp ut og anbefalte den til slekt og venner.
Sist sett
