Alle romanene jeg har lest til nå av mannen inneholder ganske mye løst og mindre løst tåkeprat. Hovedproblemet mitt med denne kom først etter han hadde begynt å spe på med alle thriller-virkemidlene og spesielt etter "tilbakekomsten" av prostens kjære. Hadde trykket boken langt mer til brystet om han hadde klart å involvere seg mer i elementene han starter med å presentere i første del, enn alle disse trådene - som strengt tatt han forsøker å samle men som ender opp som et vasete nøste.
Når det er sagt tror jeg folk som elsker de andre store prosjektene til Nygårdshaug vil falle pladask for denne. Personlig hadde jeg håpet på enda en nivåhøyning i forfatterskapet.