Bokelskere.no

Annebøkene har gledet både meg selv og min datter, og av samme forfatter de mindre kjente Emily-bøkene. Dette med mangelfulle oversettelser har jeg en søt historie om. Når det gjelder barnebøker har det nok også vært vanlig å forkorte, og det er synd. Jeg kjøpte en gang en antikvarisk utgave av en av Coopers bøker til min bror (en annen bokelsker)enten Stifinner eller Hjortefot. Han var da blitt en voksen mann, men var lykkelig over å møte sin barndoms helter igjen. Det viste seg at han som gutt hadde lest forkortete utgaver tilpasset barn, og alltid hadde vært plaget av at historien ikke stemte fordi den ikke var fullstendig. "Nå vet jeg alt!" sa han lykkelig.

Fin historie :) Ja, det var veldig vanlig å forkorte bøker i de eldre utgavene. Sikkert i beste mening, men....!! Vi vil jo helst lese alt.

Ville ikke forundre meg om det er en blanding av "reader's digest"... forkortning litt her og der; og den allestedsnærværende sensuren har vært ute. Selvsensur fra rettighetshavere og forlag; tenkte på Anne Franks dagbok for eksempel; som plutselig ikke er en ungdomsbok...