Bokelskere.no

Jeg elsker denne romanen. Leste den da jeg var 16 og har lest den om og om igjen. Jeg tror man trenger en viss distanse, men siden vi aldri blir spesielt kjent med noen av ofrene hans, er det vanskelig å identifisere seg med dem og lettere å distansere seg synes jeg.

Synes den er en herlig kommentar til det samfunnet vi lever i, hvor ytre og materielle ting betyr stadig mer.

Litt spesielt å lese den igjen og igjen

På mange måter enig i det du sier, selv om jeg syns det han gjør er grusomt, og det går inn på meg. Men som du sier, som kommentar til dagens samfunn er den fantastisk. Elsker blant annet den omfattende diskusjonen om flaskevann.

Jeg synes den er oppskrytt. Ellis har flere gode poenger, men man tar budskapet før det er gått 50 sider; etter det gjentar han seg selv.

Jeg ser poenget ditt, men tror det repetetive er litt en del av poenget. Men nå leser jeg ikke litteratur utelukkende for å avdekke et eller annet budskap heller.

Jeg liker egentlig det. I denne boka, og i denne sammenhengen syns jeg gjentakelsene er et poeng i seg selv:)

De er vel det, men det forhindret ikke at jeg gikk kraftig lei, i hvert fall.