Anne-bøkene var storfavoritter, ja, men jeg ble veldig skuffet da jeg fant ut at oversettelsen er svært mangelfull. I de første bøkene er det flere kapitler som rett og slett ikke er tatt med overhode! Men som voksen leste jeg dem på engelsk, så jeg fikk hele historien om Anne, og fortsatt blir jeg underholdt, gitt. Jeg tenker at det er på tide med en ny oversettelse,som både har med alt, og som heller ikke er på dette merkelige samnorsk-målet som er i den utgaven jeg leste...
Viser 3 svar.
Annebøkene har gledet både meg selv og min datter, og av samme forfatter de mindre kjente Emily-bøkene. Dette med mangelfulle oversettelser har jeg en søt historie om. Når det gjelder barnebøker har det nok også vært vanlig å forkorte, og det er synd. Jeg kjøpte en gang en antikvarisk utgave av en av Coopers bøker til min bror (en annen bokelsker)enten Stifinner eller Hjortefot. Han var da blitt en voksen mann, men var lykkelig over å møte sin barndoms helter igjen. Det viste seg at han som gutt hadde lest forkortete utgaver tilpasset barn, og alltid hadde vært plaget av at historien ikke stemte fordi den ikke var fullstendig. "Nå vet jeg alt!" sa han lykkelig.
Fin historie :) Ja, det var veldig vanlig å forkorte bøker i de eldre utgavene. Sikkert i beste mening, men....!! Vi vil jo helst lese alt.
Ville ikke forundre meg om det er en blanding av "reader's digest"... forkortning litt her og der; og den allestedsnærværende sensuren har vært ute. Selvsensur fra rettighetshavere og forlag; tenkte på Anne Franks dagbok for eksempel; som plutselig ikke er en ungdomsbok...