Bokelskere.no

Potetskrellpai. Da jeg satte ut bøker i interpress og bladcentralen hyllene mine på jobben, så var det dette som fenget meg mest. Boken er fantastisk og jeg elsker det at alt går som brevveksling selv etter at hun har ankommet Guernsey. Vakre boken.

Jeg liker vanligvis bøker med brevveksling - som f.eks 84 c.c.r. som flere nevner her. Men jeg syns sistnevnte stiller i en helt annen, og bedre, klasse enn Guernsey ...

Jeg syns det tok alt for lang tid før boken ble interessant, ikke før hun selv kom til Guernsey. Det tenker jeg må være fordi hun ikke har fått personlighetene til menneskene bak brevene til å tre ordentlig frem. Måten hun forteller om Guernseys krigshistorie på syns jeg var OK, og hun skriver lett og ledig, det er jeg enig i, men ellers syns jeg historien var litt treig.

Mmh, hvorfor er det så mange som synes denne er så bra? Jeg KJEDET meg under hele boka, men tvang meg til å lese den ut - og hva gir du meg, en happy ending; byfrøkna fant sin grisebonde. Beste inntrykket mitt etter endt lesing var tittelen, den er faktisk ganske bra. Ja, så er jo bildet på forsiden ganske søtt da...

Nå skal det sies at jeg er ingen fan av romaner som foregår som brevveksling - mulig det gjorde boka urett for min del?

Jeg tror at det var det som gjorde boken for meg. En enkel liten bok, lettlest og søt historie, men triste drag over seg.

Selv var jeg skeptisk da jeg så at det var brevveksling, men synes det også gjorde litt av historien :)

Ein god brev-roman! Engelsk roman, i engelsk stil og med engelsk humor og alvor. Deilig!

Eg er i utgangspunktet skeptisk til brev-forma i romanar. Her syns eg forma fungerte. Historia er koseleg, men ikkje mykje meir for meg.

For min del er et viktig aspekt ved boken at den gir et svært levende bilde av andre verdenskrig slik den ble opplevd på Guernsey - der situasjonen virkelig var unik: En bit av England, okkupert av Nazi-Tyskland.